Pāṇini
Pāṇini (Devanāgarī: पाणिनि, IPA: [pɑːɳɪn̪ɪ]) var en indisk grammatiker fra Gandhara. Tradisjonelt anses han for å ha levet 520–460 f.Kr., men estimatene varierer fra 600-tallet til 400-tallet f.Kr. Han er best kjent for sin sanskrit-grammatikk, spesielt for å ha formulert 3 959 regler om morfologien i sanskrit, i grammatikken kjent som Aṣṭādhyāyī («åtte kapitler»). Det er den eldste kjente sanskrit-grammatikk, og det tidligste kjente verk innenfor deskriptiv lingvistikk, generativ lingvistikk og kanskje lingvistikk i det hele. Pāṇinis omfattende og vitenskapelige grammatiske teorier anses for å markere slutten på perioden med vedisk sanskrit, ved å innføre klassisk sanskrit.
Man vet intet bestemt om Pāṇinis liv, ikke engang hvilket århundre han levde i. I følge tradisjonen ble han født i Shalatula, ved elven Indus, i Gandhara, nær dagens Peshawar i Pakistans NWFP, og levde fra omkring 520 til 460 f. Kr. Grammatikken hans definerer klassisk sanskrit, slik at Pāṇini per definisjon levde på slutten av den vediske perioden.
Verker[rediger | rediger kilde]
Pāṇinis sanskrit-grammatikk består av fire deler:
- Shiva-sutraer (fonologi)
- Aṣṭādhyāyī (morfologi)
- Dhatupatha (liste over verbalrøtter)
- Gaṇapāṭha (liste over nominalrøtter)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- University of St Andrews – biografi (engelsk)
Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual) 
