Lavr Kornilov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lavr Georgijevitsj Kornilov
Lavr Kornilov

Lavr Kornilov (russisk: Лавр Георгиевич Корнилов; født 18. august 1870 i Ust-Kamenogorsk i Kasakhstan i Russland, død 13. april 1918 i Jekanerinodar) var en russisk militær etterretningsoffiser, oppdagelsesreisende og han var innrullert i den keiserlige russiske hæren under den første verdenskrig og den påfølgende russiske borgerkrigen som fant sted mellom 1917 og 1922.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kornilov kom fra en kosakkisk offisersfamilie og tilbragte sin barndom i Kasakhstan. Som 13-åring begynte han i kadettkorpset i Omsk.

Militær[rediger | rediger kilde]

Kornilov studerte ved Mikhailovskij artilleriskole i St. Petersburg i 1889. I august 1892, ble Kornilov forfremmet til løytnant og stasjonert i det turkestanske militærdistrikt, hvor han ledet flere oppdrag i Øst-Turkestan, Afghanistan og Persia. Kornilov talter flere sentral-asiatiske språk, og han skrev mange detaljerte rapporter om hans observasjoner utenfor Russlands grenser.

Kornilov returnerte til St. Petersburg og han ble forfremmet til kaptein i 1897. Deretter returnerte Kornilov igjen til Turkestan Militærdistrikt, hvor han gjenopptok sine plikter som en militær etterretningsoffiser.

Under den russisk-japanske krig i 19041905 ble Kornilov utnevnt til stabssjef for den første russiske infanteribrigade og han var blant annet involvert i slaget ved Sandepu og senere i slaget ved Mukden. Kornilov ble tildelt St. Georgskorset av fjerde klasse for hans tapperhet og deretter ble han forfremmet til graden oberst.

Etter slutten på den russisk-japanske krig i september 1905 ble Kornilov sendt som militær attache til Kina i 1907, der han ble værende i flere år fremover. Kornilov studerte kinesisk språk, historie, tradisjoner, normer og skikker som han hadde planlagt å bruke som materiale for en bok om livet i det daværende Kina.

I 1910 Kornilov ble kalt tilbake fra Beijing. Men han var i St. Petersburg i bare fem måneder, før han reiste til det vestlige Mongolia og Kashgar for å undersøke den militære situasjonen langs Kinas grense mot Russland. Den 2. februar 1911 ble Kornilov utnevnt til kommandør av den åttende russiske infanteriregiment i Estland, og senere ble han utnevnt til kommandør av det 9. sibirske infanteridivisjon, som hovedsakelig var stasjonert i Vladivostok.

I 1914, ved utbruddet av den første verdenskrig, ble Kornilov utnevnt til kommandør av den russiske 48. infanteridivisjon. I 1915 ble Kornilov forfremmet til generalmajor.

Under harde kamper ble Kornilov tatt til fange av østerrikerne i april 1915, da han og resten av regimentet hans ble isolert fra de russiske styrkene i området. Som høyere offiser var Kornilov en krigsfange av høy verdi, men i juli 1916 klarte Kornilov å rømme tilbake til Russland og vende tilbake til militærtjenesten.

Kornilov var kritisk til den russiske monarki, og etter avsettelsen av tsar Nikolai II fikk Kornilov kommandoen over Petrograd militærdistrikt i mars 1917. I juli, etter å ha ledet den eneste vellykkede fronten under den katastrofale russiske Kerenskijoffensiven i juni 1917 for den russiske provisoriske regjerings væpnede styrker. Men under beleiringen av Jekaterinodar i april 1918 ble han dødelig såret ved et granatfullstreffer i hans hovedkvarter.

Hans levninger ble etter slaget ekshumert av bolsjevikene, stilt til skue i Jekaterinodar og så offentlig brent på byens markedsplass.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • [lexander Fjodorowitsch Kerenski: The prelude to bolshevism. The Kornilov rebellion. Unwin, London 1919. Reprint: Haskell House, New York NY 1972; ISBN 0-8383-1422-8 (Fremstilling fra en motstanders synsvinkel).