Lavr Kornilov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lavr Georgijevitsj Kornilov
Lavr Kornilov

Lavr Kornilov (russisk: Лавр Георгиевич Корнилов; født 18. august 1870 i Ust-Kamenogorsk i Kasakhstan i Russland, død 13. april 1918 i Jekanerinodar) var en russisk militær etterretningsoffiser, oppdagelsesreisende og han var innrullert i den keiserlige russiske hæren under den første verdenskrig og den påfølgende russiske borgerkrigen som fant sted mellom 1917 og 1922.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kornilov kom fra en kosakkisk offisersfamilie og tilbragte sin barndom i Kasakhstan. Som 13-åring begynte han i kadettkorpset i Omsk.

Militær[rediger | rediger kilde]

Kornilov studerte ved Mikhailovskij artilleriskole i St. Petersburg i 1889. I august 1892, ble Kornilov forfremmet til løytnant og stasjonert i det turkestanske militærdistrikt, hvor han ledet flere oppdrag i Øst-Turkestan, Afghanistan og Persia. Kornilov talter flere sentralasiatiske språk, og han skrev mange detaljerte rapporter om hans observasjoner utenfor Russlands grenser.

Kornilov returnerte til St. Petersburg og han ble forfremmet til kaptein i 1897. Deretter returnerte Kornilov igjen til Turkestan Militærdistrikt, hvor han gjenopptok sine plikter som en militær etterretningsoffiser.

Under den russisk-japanske krig i 19041905 ble Kornilov utnevnt til stabssjef for den første russiske infanteribrigade og han var blant annet involvert i slaget ved Sandepu og senere i slaget ved Mukden. Kornilov ble tildelt St. Georgskorset av fjerde klasse for hans tapperhet og deretter ble han forfremmet til graden oberst.

Etter slutten på den russisk-japanske krig i september 1905 ble Kornilov sendt som militær attache til Kina i 1907, der han ble værende i flere år fremover. Kornilov studerte kinesisk språk, historie, tradisjoner, normer og skikker som han hadde planlagt å bruke som materiale for en bok om livet i det daværende Kina.

I 1910 Kornilov ble kalt tilbake fra Beijing. Men han var i St. Petersburg i bare fem måneder, før han reiste til det vestlige Mongolia og Kashgar for å undersøke den militære situasjonen langs Kinas grense mot Russland. Den 2. februar 1911 ble Kornilov utnevnt til kommandør av den åttende russiske infanteriregiment i Estland, og senere ble han utnevnt til kommandør av det 9. sibirske infanteridivisjon, som hovedsakelig var stasjonert i Vladivostok.

I 1914, ved utbruddet av den første verdenskrig, ble Kornilov utnevnt til kommandør av den russiske 48. infanteridivisjon. I 1915 ble Kornilov forfremmet til generalmajor.

Under harde kamper ble Kornilov tatt til fange av østerrikerne i april 1915, da han og resten av regimentet hans ble isolert fra de russiske styrkene i området. Som høyere offiser var Kornilov en krigsfange av høy verdi, men i juli 1916 klarte Kornilov å rømme tilbake til Russland og vende tilbake til militærtjenesten.

Kornilov var kritisk til den russiske monarki, og etter avsettelsen av tsar Nikolai II fikk Kornilov kommandoen over Petrograd militærdistrikt i mars 1917. I juli, etter å ha ledet den eneste vellykkede fronten under den katastrofale russiske Kerenskijoffensiven i juni 1917 for den russiske provisoriske regjerings væpnede styrker. Men under beleiringen av Jekaterinodar i april 1918 ble han dødelig såret ved et granatfullstreffer i hans hovedkvarter.

Hans levninger ble etter slaget ekshumert av bolsjevikene, stilt til skue i Jekaterinodar og så offentlig brent på byens markedsplass.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • [lexander Fjodorowitsch Kerenski: The prelude to bolshevism. The Kornilov rebellion. Unwin, London 1919. Reprint: Haskell House, New York NY 1972; ISBN 0-8383-1422-8 (Fremstilling fra en motstanders synsvinkel).