Latgale

Artikkelen inngår i serien om Latvias historie

Kronologisk
Kundakulturen (8000-5000 f.Kr.) Narvakulturen (5300–1750 f.Kr.) Stridsøkskulturen (2950-2300 f.Kr.) Livere og Baltere (ca 2000 f.Kr.-800-tallet) Kurland, Semgallen, Livland og Lettgallen (800-1200-tallet) Sverdbroderordenen, Rīga erkebispedømme og Kurland bispedømme (1202-1561) Ducatus Ultradunensis og Hertugdømmet Kurland (1561-1795) Svensk Livland (1629-1721) Russisk Østersjøenprovinser (1721/1795-1918) Baltiske hertugdømmet (1918) Republikken Latvia (1918-1940) Latviske SSR (1940/1944-1990) Republikken Latvia (1990-)
Konflikter i Latvias historie
Nordlige korstog (1193-1316) Livlandskrigen (1558–1582) Den store nordiske krig (1700-1721) Østfronten (første verdenskrig) (1914-1918) Molotov–Ribbentrop-pakten og Østfronten (andre verdenskrig) (1939-1945) Den syngende revolusjonen (1988-1991)

Latgale (også kalt Latgallia) er ett av fire landskaper i Latvia. Det ligger øst i landet, for det meste nord for elva Daugava som skiller regionen fra Zemgale.^[1] Daugavpils og Rēzekne er de største byene. Området er kjent sin mange grunne innsjøer. Latvias største innsjø, Lubana, dekker et areal på 82 km² og med gjennomsnittlig dybde på 70 centimeter (dypeste punkt er 3,5 meter).^[1]

Resten av Latvia lå under tysk og svensk herredømme (med tysk kulturell innflytelse), mens Latgale lå under Polen-Litauen til 1772 da området tilfalt Det russiske keiserriket. I Latgale er flertallet av innbyggerne katolikker til forskjell fra resten av Latvia som er protestantisk og nokså sekularisert. Den lokale latgaliske dialekten og dens skriftform har til dels vært brukt som liturgisk språk i katolske kirker i landet. Det er relativt liten forskjell på latgalisk og standard latvisk. I Daugavpils er flertallet av innbyggerne russisk-språklige, med rundt 15 % etniske latviere/latgalere. I mellomkrigstiden var jøder den største folkegruppen i Daugavpils.^[2]