Hopp til innhold

Lang QT-tid syndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lang QT-tid syndrom
Skjematisk fremstilling av normalt EKG. QT-tiden er det blå segmentet.
Område(r)Kardiologi
Symptom(er)Arytmi[1]
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeI45.8
ICD-9-kode426.82
OMIM192500
DiseasesDB11104
eMedicinemed/1983 
MeSHD008133

Lang QT-tid syndrom (LQTS) er en medfødt eller erhervet tilstand hvor man kan se en forlengelse av QT-intervallet ved elektrokardiografi (EKG). Tilstanden er forbundet med risiko for plutselig død som følge av arytmi. Sykdommen ble første gang beskrevet i Norge i 1957 (Jervell og Lange-Nielsens syndrom).

Det første beskrevne tilfellet av LQTS fant trolig sted i Leipzig i 1856, og ble dokumenter av den tyske legen Friedrich Ludwig Meissner i boken «Taubstummheit und Taubstummenbildung» (døvstumhet og opplæring av døvstumme). Han beskrev dødsfallet til en ung, døv pike i forbindelse med å ha blitt skjelt ut av læreren sin. Foreldrene kunne fortelle at også hennes eldre bror døde i forbindelse med å ha blitt veldig skremt[2]. Dette dreide seg sannsynligvis om Jervell og Lange-Nielsens syndrom hvor stress har utløst en arytmi som har ført til døden.

Etter at EKG ble tatt i bruk i 1912, førte dette til nye muligheter for diagnostikk av hjertesykdommer. Dette førte til at Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen beskrev «Agdergenet» i 1957, en mutasjon som forårsaket forlengelse av QT-tiden, døvhet og risiko for plutselig død i en familie hvor 4 av 6 søsken døde i forbindelse med plutselig besvimelse.[3] Artikkelen førte til oppdagelse av LQTS over hele verden, men ved videre arbeider av bl.a. Jervell, viste det seg å være en større forekomst i Norge enn resten av verden. Det ble identifisert flere familier over hele landet (se kart).

Forekomst av familier med LQTS i Norge, Forfattere: Tranebjaerg L, Bathen J, Tyson J, Bitner-Glindzicz M[2]

Medfødt form

[rediger | rediger kilde]

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

Man vet ikke hvor vanlig tilstanden er, men det er sannsynligvis underdiagnostisert. Dette skyldes at minst 10-15% av genetiske bærere av lang QT-tid-syndrom har normal QT-varighet. Man estimerer at det forekommer hos 1/3000-5000 personer i Norge[2]

Den medfødte LQTS kan skyldes mutasjoner i ett eller flere gener som koder for ionekanaler eller proteiner nødvendig for ionekanalenes funksjon. Mutasjonene gir defekter i ionestrømningene gjennom kanalene, og fører til forlengelse av aksjonspotensialet. Det er dette man ser på EKG som en forlengelse av QT-tiden.

Arvegangen kan være autosomalt recessiv eller dominant. De recessive formene er gjerne mer alvorlige.

Type OMIM Mutasjon Annet
LQTS1 192500 alfa subenhet av den trege kaliumkanalen (KvLQT1 eller KCNQ1) Disse mutasjonene forårsaker LQTS ved å redusere mengden repolariserende strøm som er nødvendig for å avslutte aksjonspotensialet. Dette gjør at aksjonspotensialets varighet forlenges. Dette er den vanligst forekommende mutasjonen (30-35%) som er assosiert med døvhet og er også kjent som Jervell og Lange-Nielsens syndrom.
LQTS2 152427 alfa subenhet av den raske kaliumkanalen (HERG og MiRP1) Sannsynlig samme mekanisme med forlengelse av aksjonspotensialet. Den nest vanligst forekommende varianten (25-30%).
LQTS3 603830 alfa subenhet av natriumkanalen (SCN5A) Depolariserende strøm gjennom kanalen sent i aksjonspotensialet forlenger varigheten av aksjonspotensialet. Denne mutasjonen kan også forårsake Brugadas syndrom, ledningsfeil i hjertet og dilatert kardiomyopati.
LQTS4 600919 ankerprotein Ankyrin B Veldig sjelden mutasjon. Ankerproteinet forankrer ionekanalene i cellemembranen.
LQTS5 176261 beta subenhet MinK (eller KCNE1) som hører sammen med KvLQT1 Kan forårsake Jervell og Lange-Nielsens syndrom om mutasjonen er homozygot.
LQTS6 603796 beta subenhet MiRP1 (eller KCNE2) som hører sammen med HERG Se LQTS2
LQTS7 170390 kaliumkanal KCNJ2 Fører til Andersen-Tawil syndrom med bl.a. skjelettdeformiteter.
LQTS8 601005 alfa subenhet av kalsiumkanalen Cav1.2 Fører til Timothys syndrom med bl.a. Syndactyli.
LQTS9 611818 Caveolin 3
LQTS10 611819 SCN4B | Denne er foreløpig bare funnet hos én person |
LQTS11 611820 AKAP9
LQTS12 601017 SNTA1

Sudden Infant Death Syndrome (SIDS)

[rediger | rediger kilde]

Det er blitt spekulert i hvorvidt LQTS kan spille en rolle i forhold til krybbedød (SIDS), og i en studie det ble funnet at 9,5% av barn som var døde med diagnosen SIDS hadde en mutasjon forenelig med LQTS.[4]

Erhvervet form

[rediger | rediger kilde]

LQTS kan erhverves, men det er spekulert i om det kreves en genetisk disposisjon. Visse medikamenter er kjent for å kunne gi erhvervet LQTS:

Symptomer og tegn

[rediger | rediger kilde]
EKG-registrering som viser torsades de pointes. Arytmien blir her konvertert av en implantert defibrillator.

Faren ved LQTS er risikoen for å utvikle en arytmi hvor hjertet slår veldig fort, kalt torsades de pointes (se figur). Dette kan gå over spontant, eller det kan bli stoppet av et elektrisk støt, kalt defibrillering. I verste fall kan det være dødelig om det går over til ventrikkelflimmer. Et slikt anfall med torsades de pointes vil kunne arte seg som en besvimelse, da hjertets pumpefunksjon blir veldig nedsatt ved så høye hastigheter (over 200 slag/min).

Diagnostikk

[rediger | rediger kilde]

Funn ved EKG-registrering

[rediger | rediger kilde]

Det klassiske ved LQTS er forlenget QT-tid, men dette er ikke nødvendig forekommende. QT-tiden måles som varigheten fra begynnelsen av Q-takken til slutten av T-bølgen i millisekunder. Deretter er det vanlig å korrigere denne varigheten med Bazetts formel hvor man tar høyde for hjertefrekvensen. Korrigert QT-tid kalles QTc og regnes ut med følgende formel:

RR er varigheten mellom to R-takker (mellom to hjerteslag).

Scoringstabell

[rediger | rediger kilde]

Diagnostikken av LQTS baserer seg på EKG-funn, sykehistorie og familiekartlegging. Man kan bruke en scoringstabell for å beregne sannsynligheten for LQTS[5]:

  • Lik eller mindre enn 1: lav sannsynlighet for LQTS
  • Skår 2-3: middels sannsynlighet for LQTS
  • Skår lik eller større enn 4: Høy sannsynlighet for LQTS
EKG-funn Poeng
QTc > 480 ms 3
QTc 460-470 ms 2
QTc > 450 ms (menn) 2
Torsades de pointes 2
T-bølge: alternerende fra slag til slag 1
T-bølge: knudret - i 3 avledninger 1
Lav hjertefrekvens i forhold til alder 0,5
Sykehistorie
Synkope relatert til stress 2
Synkope i hvile, uten stress 1
Medfødt døvhet 0,5
Familiekartlegging
Familiemedlem med definert LQTS (Skår lik eller over 4) 1
Uforklarlig plutselig død før 30 år hos nært familiemedlem 0,5

Behandling

[rediger | rediger kilde]
Man kan implantere en defibrillator under huden for å stoppe en potensielt dødelig arytmi

Ved akutte anfall av torsades de pointes er det defibrillering og stabilisering av pasienten som gjelder.

For pasienter med medfødt LQTS innebærer behandlingen en hemming av de adrenerge reseptorene i hjertet ved hjelp av en betablokker. Om dette allikevel ikke skulle forhindre forkomsten av arytmier, kan det være aktuelt med implantering av en defibrillator (Implanterbar Cardioverter-Defibrillator – ICD) under huden (som en pacemaker).

Erhvervet

[rediger | rediger kilde]

For pasienter med legemiddelerhvervet LQTS, kan det være nok å seponere det eller de medikamentene som gir lang QT-tid. For pasienter hvor sykdommen skyldes tilstander i hjertet som ikke kan behandles (AV-blokk, syk sinus) vil det være nødvendig med en ICD (se over).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på en) Disease Ontology, 27. mai 2016, Disease Ontology-ID DOID:2843, Wikidata Q5282129, http://purl.obolibrary.org/obo/doid.owl 
  2. ^ a b c Tranebjaerg L, Bathen J, Tyson J; m.fl. (1999). «Jervell and Lange-Nielsen syndrome: a Norwegian perspective.». Am J Med Genet (89): 137-46. doi:10.1016/0002-8703(57)90079-0. 
  3. ^ Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen (1957). «Congenital deaf-mutism, functional heart disease with prolongation of the Q-T interval and sudden death». American Heart Journal (54): 59-68. doi:10.1111/j.1542-474X.1999.tb00222.x. 
  4. ^ Marianne Arnestad, Lia Crotti, Torleiv O. Rognum; m.fl. (2007). «Prevalence of Long-QT Syndrome Gene Variants in Sudden Infant Death Syndrome». Circulation (115): 361-367. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.106.658021. 
  5. ^ Morita H, Wu J, Zipes DP. (2008). «The QT-syndromes: long and short.». Lancet (372): 750-63. PMID 18761222. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]