Lager Nordstrand
| Lager Nordstrand | |||
|---|---|---|---|
 Leiren avbildet fra nord mot sørvest i 1953. Resten av leiren ligger til venstre utenfor bildet. | |||
| Sted | Oslo, Norge | ||
| Beliggenhet | Lambertseter | ||
| Oppført | 1941 | ||
| Oppført av |  Tyskland | ||
| Revet | 1950-tallet | ||
| Konstruksjon | Brakker | ||
| I bruk | 1941-1947 | ||
| Kontrollert av | Tyskland | ||
| Tilstand | Revet | ||
Lager Nordstrand, også kalt Lambertseterleiren eller Nordstrand Camp, var en tysk gjennomgangsleir for Wehrmachtsoldater som lå på Lambertseter i Oslo der Cecilie Thoresens vei går i dag. Lager Nordstrand var det tyskerne kalte leiren, og betyr «Leir Nordstrand». Leiren strakk seg over et område på 240 dekar. Hovedsakelig eiendom som tidligere tilhørte Lambertseter gård som ble beslaglagt av tyskerne. Planleggingen startet høsten 1940, og Ing. Thor Furholmen A/S fikk i oppdrag å bygge brakkene til leiren. Leiren stod ferdig tidlig i 1941 og kunne på det meste huse 3000 mann. Det ble oppført 42 store og 14 mindre brakker i tillegg til 9 staller. Mellom brakkene gikk den såkalte «Burma»-veien hvor det også lå en fotballbane. [1] Lager Nordstrand var en av de største leirene i Oslo-området under krigen.
Oppføring[rediger | rediger kilde]
Da brakkeleiren skulle bli bygd, så trengte tyskerne hjelp til å få på plass et vann- og kloakksystem. Det var Oslo Rørleggerbedrift som fikk i oppdrag å legge opp ledningsnettet leiren trengte. Dette var noe motvillig, men for å ha nok arbeide og for å klare å forsørge familiene sine, så hadde ikke bedriften noe valg. Ing. Thor Furholmen A/S stod for bygging av brakkene.
Området rundt leiren var skiltet som minelagt, men dette ble aldri gjort i motsetning til rundt den nærliggende kringkasteren.[2] Istedet var det strengt vakthold i form av patruljer og stående vakter. Disse var et prioritert mål for Milorg.
De bratte åssidene øst på Lambertseter ble brukt av tyskerne for å trene muldyrene sine til å klatre.[1]
Leiren[rediger | rediger kilde]
Av totalt 56 brakker ble 16 av disse benyttet som mannskapsbrakker, som hadde kapasitet til å huse 90 mann. Disse lå nord i leiren. De resterende brakkene ble brukt som kantiner, latriner, og en som offisersbrakke. Sør på leirområdet kunne det i tillegg huses 545 hester/muldyr samt 150 biler fordelt på syv garasjer. I de sørligste brakkene befant latrinene seg. På området var det også en låve, to hesteskosmier og en kontorbrakke. Det ble planlagt å bygge underjordiske ganger i leiren. Det ble bestilt inn metall til dette formålet i 1944. Disse gangene ble nok aldri påbegynt da krigen tok slutt kort tid senere. [3]
Frigjøringen[rediger | rediger kilde]
Da frigjøringen kom tok britiske styrker over leiren, og de satte i gang med oppussing og omkonstruksjon av bygningsmassene høsten 1945. 11. januar 1946 flyttet Vaktbataljon 6 inn fra Blindern forlegning og Gaustadleiren etter at distriktskommandoen på Østlandet tok over leiren 24. desember 1945. Høsten samme år opphørte den militære driften på leiren. Unntaket var deler av leiren som ble brukt av Telegrafstyrets militærkontor og Hærens samband i 1947. Offisersboligene på området ble så overtatt av Sosialdepartementet. En av disse ble etterhvert benyttet som barnehage, men er i dag revet. Rivningsarbeidet med brakkene ble påbegynt på starten av 50-tallet, hvor det meste ble revet i 1955 for å gjøre plass til Lambertseterbanen. En av offisersboligene står fremdeles som det eneste som er igjen av leiren. Denne boligen er i dag benyttet som privatbolig.[3]
Brakkebyen[rediger | rediger kilde]
Like etter at den militære driften tok slutt, så overtok Aker kommune deler av brakkeleiren som skulle benyttes av folk som manglet bolig. I starten ble 14 brakker brukt til dette formålet, men dette ble etterhvert oppjustert til 20. Det var mellom 18 og 20 leiligheter i hver brakke. Standarden på brakkene kan ikke sies å ha vært veldig god, da det var svært enkle konstruksjoner. Majoriteten av leilighetene hadde ett rom uten innlagt vann, men noen av leilighetene hadde to rom og innlagt vann. Det var vaskerom og et enkelt toalett i enden hver brakke, og ett fellesvaskeri. Det var få som hadde kjøkken, og normalen var en liten kjøkkenkrok. Bad tok beboerne som regel på Toggata bad. Etterhvert bodde det opp mot 1000-1200 mennesker i brakkebyen. Halvparten av disse var barn og ungdom. [4]
Husleien for beboerne var på 24 kroner, noe som kan anses som lavt på den tiden. Dette gjorde at beboerne også hadde mulighet til å spare til leilighet på siden. Brakkeleiren ble sett på som en midlertidig boløsning da brakkene var planlagt revet.
Brakkebarna[rediger | rediger kilde]
Det oppstod et spesielt miljø i brakkebyen blant barn og ungdom. Det var et tøft, men dog solidarisk, miljø. Barna gikk på Abildsø skole. De gikk på ski til skolen om vinteren, og det var ikke uvanlig at de stoppet innom Bekkelagsbakkene og hoppet på veien. Mange av ungdommen i brakkebyen ble med i Høgda I.F. Dette gjorde at de fikk tilgang til badstue og garderobe som lå i en av brakkene i brakkebyen som hadde stått igjen etter tyskerne. Det ble også bygd opp en enkel håndballbane ved denne brakken.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Opsahl, Erik (1993). Fra bønder til blokker. Søndre Aker historielag. ISBN 8299123917.
- ^ Pedersen, Gunnar (19. juni 2006). «Lambertseter under krigen». Nettavisen (norsk). Besøkt 9. april 2021.
- ^ a b «Lambertseterleiren – Oslo Byleksikon». www.oslobyleksikon.no. Besøkt 9. april 2021.
- ^ Nerheim, Lillian (1996). Barn i byen. Faktum. ISBN 8254002444.