Lada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lada
Org.formallmennaksjeselskap
EtablertJuni 1966
HovedkontorToljatti
Nettsidehttp://www.lada.ru/

Lada (russisk: Лáдa) er et russisk bilmerke, eid av VAZ (Volzhski Automobilnij Zavod, russisk: Волжский Автомобильный Завод). De produserer en rekke biler, inkludert Samara, en liten 5-dørs kombi som gikk ut av produksjon fremfor den nye Lada Granta, en billigbil som ligger på topp av salgslisten i Russland og 4x4, en firehjulstrekker. Den første modellen, VAZ 2101, var basert på 1966 Fiat 124 og ble lansert som Lada i 1970. Den gikk ut i september 2012 da den siste «Lada Classic» rullet av båndet i Ural, og er den modellen som først og fremst forbindes med Lada-navnet. Andre modeller er Oka, Tarzan, 110/111/112, Kalina og Nadesjda i tillegg til Samara og 4x4. Den originale Lada var en solid bil, men uten det meste av ekstrautstyret andre biler hadde. Den hadde en del utstyr som ikke alle andre hadde, som blant annet sveiv, dekkspak, lommelykt og verktøy til å skru løs det meste på bilen.

Lada ble introdusert i 1970.

I førkristen tid tilba man også gudinnen Lada i Russland, Polen og Litauen – hun sto for våren, kjærligheten og nytt liv. Men Lada var også det gammelrussiske navnet på en type hurtiggående seilbåt som ble benyttet på Volga – direkte inspirert av vikingskipene som herjet oppover elven i norrøn tid. Det er en slik båt som alltid har prydet Lada-logoen, først i et skjold med rød, blå eller svart bakgrunn, senere har båten vært utført i metall inne i en ”moteriktig” oval.

Navnet ble brukt som varemerket til VAZ fordi det kunne uttales likt på alle språk, samt at det ikke hadde annen betydning på andre språk.

På hjemmemarkedet kaltes Lada Zhiguli, men etter Sovjetunionens fall har de gått fra dette merkenavnet til fordel for «Lada».

Nye sikkerhet/miljøstandarder er også en årsak til at Auto VAZ trakk seg ut av vestlige markeder sent på 1990-tallet. Det var ofte også problemer med deler. 110 og Niva selges fremdeles på enkelte markeder i likhet med andre mer moderne modeller. De selges blant annet i Sverige og Danmark men importøren klarte ikke å tjene på det mer så nå drives det bare delelager og verksted.. Lada finnes fortsatt i mange sentral- og søramerikanske land, i Afrika, Midtøsten og i alle landene i det tidligere Sovjetunionen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lada-fabrikken er reist i samarbeid mellom Italia og SovjetunionenVolgas bredder. En helt ny by ble reist rundt fabrikken, Toljatti. Lada skulle være en sovjetisk utgave av den folkelige bilen, slik Citroën 2CV var i Frankrike og VW-boble i Tyskland.

De opprinnelige, Fiat-baserte Ladamodellene 2101 til 2107 har forskjellige lykter, setetrekk og karosseriutgaver – til sammen 7. Blant disse er den originale 1966-utgaven av Fiat 124 med to eller fire runde lykter. To lykter frem til 1988. Fire lykter er fortsatt i produksjon, men ikke lenger på fabrikken i Toljatti.

I 1981 ble et nytt og mer moderne karosseri introdusert. Firkantede lykter og ny form på karosseriplatene skilte den nye fra de gamle.

For å overleve russiske forhold ble den lette Fiat 124 modifisert. Den fikk bremsetromler av aluminium bak og Fiat-motoren ble revidert og endret slik at den fikk overliggende kamaksel. Karosseriet ble hevet for å få større bakkeklaring. og karosseriplatene ble tykkere og laget av tyngre stål. De første modellene hadde startsveiv som standardutstyr i tilfelle flatt batteri for eksempel i sibirsk kulde. Den ble senere utelatt, bortsett fra på Niva'n. Andre spesielle finesser var at drivstoffpumpen kunne betjenes for hånd.

Lada opplevde en økonomisk krise i 1998 og avbrutt utvikling, og fokus var nå på utviklingen av Lada Kalina-serien, som fra juni 2007 ble solgt i bl.a. Tyskland. Kalina blir bygget på en ny fabrikk med 1,6 liters motorer og er tilgjengelig som en kombi, sedan og stasjonsvogn.

Ladas modeller per mars 2015 er Lada 4x4 (VAZ-2121/2123), Lada Priora (VAZ-2170/2171/2172), Lada Kalina 2, Lada Granta og Lada Largus. I 2015 kommer Lada Vesta, en sedan i kompaktklassen. Bilen ble presentert på den internasjonale bilutsetillingen i Moskva i august 2014 og er designet av Steve Mattin.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Motorserien som er brukt startet med en 1,2 liters forgassermotor og går videre opp til en 1,7 liter eksportmodell utstyrt med innsprøytning fra GM. Kraftoverføringen er enkel med bakhjulsdrift og stiv bakaksel. Motoren er en rekkefirer med to ventiler per sylinder og enkel, overliggende kamaksel. Det går også rykter om at motorene er laget for å gå på så dårlig oktantall som 63.

Lada 4x4 firehjulstrekker er det montert mellomdifferensial fast under gulvet like foran forsetene. Det er en gummiplate (hardyplate) som gir en myk kobling mellom girkasse og mellomdifferensial. To spaker fra mellomdifferensialen gir mulighet for å sperre denne differensialen, og for å koble til reduksjonsgir. 2 korte mellomaksler med standard universalledd i hver ende overfører kraften til den stive bakakselen og til forhjulsdifferensialen som er montert under motorblokken. Siden disse mellomakslene har noe stor vinkel nedover blir det mye vridning og vibrasjon i mellomdifferensialen, noe som gir betydelig vibrasjon i gulvet ved høye hastigheter.

Lada er kjent for å være lett å reparere. Et eksempel er skifte av støtdempere bak på Niva som kan gjøres uten å jekke opp bilen, og alt man trenger å løsne er to bolter.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Før Lada ble tatt inn i Norge, var Moskvitch det største russiske merket i landet.

Lada forsvant fra det norske markedet på 1990-tallet, da avgiftsomlegging gjorde det lite attraktivt. Ironisk nok ble mange brukte Lada-er eksportert tilbake til Russland (prisen på gamle bruktbiler er langt lavere i Norge, og kvaliteten ble regnet for å være bedre på eksportladaer enn på modeller («Zhiguli») regnet for innenriksmarkedet), derfor er det ganske få Lada-er igjen på norske veier.

Modeller[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]