Paul Bremer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra L. Paul Bremer)
Gå til: navigasjon, søk
Paul Bremer
Paul bremer.jpg
Paul Bremer,
pressekonferanse i Pentagon, 2003.
Født Lewis Paul Bremer III
30. september 1941 (73 år)
Hartford, Connecticut
Ektefelle Frances Winfield
Barn 2
Utdannelse Yale University
Harvard Business School
Parti Det republikanske parti
Statsborger USA Amerikansk
Utmerkelse Presidentens frihetsmedalje
Alma mater Yale University, Harvard Business School, Harvard University, Phillips Academy

Lewis Paul Bremer III (født 30. september 1941 i ) er en amerikansk diplomat og rådgiver. Han er mest kjent som medlem av president George W. Bushs rådgiverstab og som leder for USAs sivile administrasjon i Irak etter invasjonen av Irak i 2003.

Bremer ble utdannet ved Yale, Harvard og universitet i Paris1960-tallet. Rett etter å ha blitt uteksaminert arbeidet Bremer for ulike myndigheter i blant andre Afghanistan og Malawi. På 1970-tallet arbeidet han for ulike amerikanske myndigheter, både hjemme i USA og internasjonalt blant annet i Kabul og i Oslo. Han har også arbeidet under Henry Kissinger og Alexander Haig (1981). Utover på 1980-tallet hadde Bremer stillingen som ambassadør i Nederland i perioden 1983 til 1986 og arbeidet for Kissingers internasjonale konsultfirma Kissinger Associates samt forsikringsselskapet Marsh & McLennan Companies, Inc. På 1990-tallet var Bremer ansatt hos ulike amerikanske myndigheter som arbeidet med sikkerhetsspørsmål og ble ofte konsultert av den amerikanske kongressen som ekspert på internasjonal terrorisme. I 2002 ble han også medlem av president Bushs rådgiverstab.

Som sivil administrator i Irak fikk Paul Bremer mye kritikk rettet mot seg da han den 23. mai 2003 sendte ut en ordre om å oppløse den irakiske hæren. Dette ble av mange sett på for å være en sterk bidragsyter til den kaotiske sikkerhetssituasjonen og det omfattende væpnede opprøret som oppstod i Irak rett etter invasjonen. Selve utnevnelsen av Bremer som leder for USAs sivile administrasjon i Irak ble også kritisert av ulike menneskerettighetsgrupper på grunn av at han var en talsmann for å lette på restriksjonene rundt CIAs samarbeid med individer og grupper som hadde gjort seg kjente med å bryte menneskerettighetene.[1]

Den 14. desember 2004 ble Bremer tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bush.[2] Bremer har gjennom sin diplomatkarriere lært seg å beherske en rekke språk foruten engelsk, som fransk, norsk, persisk og tysk.

I 2006 utga Bremer en selvbiografi kalt My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope, [3] som har blitt beskrevet som «en bortimot fortelling fra dag-til-dag som hefter seg til hva Bremer gjorde og med hvem han handlet sammen med, uten å gi større analyser eller innblikk.»[4] Michiko Kakutani i New York Times karakteriserte den som «en blanding av snurring og oppriktighet, er delvis et forsøk å utrede en del ‘Jeg fortalte deg så’ til sine kollegaer i administrasjonen, og delvis et forsøk på å spre (eller avskrive) ansvaret (eller skylden) ved å etterspore nøyaktig hvem i Det hvite hus, Pentagon og utenriksdepartementet som signert på eller beordret kritiske beslutninger som ble gjort i hans tjenestetid.»[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dao, James (8. mai 2003): «At the Helm in Shattered Iraq: Lewis Paul Bremer III», The New York Times
  2. ^ «President Presents Medal of Freedom», Whitehouse.gov 14. desember 2004
  3. ^ Bremer, L. Paul (2006): My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope. Simon & Schuster. ISBN 978-0743273893.
  4. ^ Brown, L. Carl (Mai–juni 2006): «Capsule Reviews: My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope». Foreign Affairs.
  5. ^ Kakutani, Michiko (12. januar 2006): «A View From the Center of the Iraq Maelstrom». New York Times.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Paul Bremer – bilder, video eller lyd