Løvfrosker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Løvfrosker
Hylo aborea, europeisk løvfrosk. Foto: Marek Szczepanek
Hylo aborea, europeisk løvfrosk. Foto: Marek Szczepanek
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hylidae
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn: Løvfrosker
Trefrosker
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Amfibier
Orden: Springpadder
Overfamilie: Neobatrachia
Antall arter: Over 950 arter[1]
Habitat: Skog
Utbredelse: Hele verden bortsett fra Afrika og India
Delgrupper:

Se tekst

Løvfrosker eller trefrosker er en familie av haleløse padder. De fleste artene lever i busker og trår, men det finnes også bakkelevende og akvatiske arter. Familien finnes i tropiske til tempererte miljøer over hele kloden, men unntak av Afrika sør for Sahara og det indiske subkontinent.

Det finnes ingen representanter for familien i Norge, men europeisk løvfrosk, Hyla aborea finnes i Skåne og sørover i Europa.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

De fleste løvfrosker tilpasset et liv i trærne. Mange av dem har øyne som er rettet framover slik at de får samsyn og derved muligheten til å beregne avstand. De fleste har også festeskiver på fingre og tær som hjelper dem å klatre.[2] Hos ikke-klatrende slekter kan disse trekkene være redusert eller mangle helt, slik som hos Cylorana som er gravende og lever nesten hele livet under jorda i Australias ørken.[3] De fleste løvfrosker lever av invertebrater, men noen av de største artene kan ta små virveldyr.

Formering[rediger | rediger kilde]

Mange løvfrosker legger eggene sine i små dammer slik det er vanlig hos de fleste frosker, men noen av dem legger eggene sine i trær. Noen regnskogsarter bruker Bromelia og andre planter som danner en liten vannpytt mellom bladene. Andre arter legger eggene direkte i vegetasjonen over dammer og elver, slik at rumpetrollet kan skli ned fra bladet og ned i dammen når de klekker. Noen få arter legger egg i bekker og elver med ganske sterk strøm. Rumpetrollene hos slike arter har en uvanlig tilpasning der munnen fungerer som sugekopp og lar dem feste seg til steiner slik at de ikke skylles ned med strømmen.[4] Flere av artene pisker opp skumreir av et proteinholdig sekret fra kloakken, og legger eggene sine der. Reirene festes til vegetasjon over vann og elver. Etter hvert som rumpetrollene klekker, tar de seg ut av skumreiret og faller ned i vannet under.[5] En uvanlig bruk av slike reir finnes hos enkelte søramerikanske løvfrosker, der hunnen bærer med seg skumreiret med eggene på ryggen til vel etter at rumpetrollene har klekket.[6]

Rumpetrollene til de fleste løvfrosker har øynenen plassert på siden av hodet og en bred hale med frynsete tupp.[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hylidae». Amphibiaweb. Besøkt 12. juni 2015. 
  2. ^ a b Zweifel, Robert G. (1998). Cogger, H.G. & Zweifel, R.G., red. Encyclopedia of Reptiles and Amphibians. San Diego: Academic Press. s. 93–94. ISBN 0-12-178560-2. 
  3. ^ Main, A.R., Littlejohn, M.J. & Lee, A.K. (1959). «Ecology of Australian Frogs». Monographiae Biologicae: 396-411. 
  4. ^ Venesky, M.D.; Rossa-Feres, D.C.; Nomura, F.; de Andrade, G.V.; Pezzuti, T.L.; de Sousa, V.T.T.; Anderson, C.V.; Wassersug, R.J. (21. februar 2013). «Comparative feeding kinematics of tropical hylid tadpoles» (PDF). Journal of Experimental Biology. 216 (10): 1928–1937. doi:10.1242/jeb.082040. Arkivert fra originalen (PDF) 2016-03-04. 
  5. ^ Haddadm C.F.B., Pombal Jr, J.P. & Gordon, M. (1990). «Foam nesting in a hylid frog (Amphibia, Anura)». Journal of Herpetology. 24: 225-226. 
  6. ^ Weygoldt, Peter; de Carvalho e Silva, Sergio Potsch (1. januar 1991). «Observations on mating, oviposition, egg sac formation and development in the egg-brooding frog, Fritziana goeldii». Amphibia-Reptilia. 12 (1): 67–80. doi:10.1163/156853891X00347. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]