Gravitasjonslinse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lys bøyes av i nærheten av massive objektert. De orange linjene viser objektets tilsynelatende posisjon og de hvite linjene viser lysetes vei fra kildens virkelige posisjon.

En gravitasjonslinse dannes når et ekstremt massivt legeme, slik som et sort hull, mørk materie eller en nøytronstjerne bøyer lyset som passerer den.

Denne kan brukes til å identifisere ellers usynlige legemet når speilbilder oppstår når objektet som bøyer strålene ligger mellom observatør og kilde. Dette er den vanligste metoden for å oppdage ellers usynlig legemer som sorte hull og nøytronstjerner.

Til og med solen bøyer lysstråler, noe som kan observeres ved en solformørkelse.

Ved hjelp av en gravitasjonslinse kunne en gruppe forskere fotografere stjernen Ikaros (offisielt navn MACS J1149+2223 Lensed Star 1), som er stjernen som ligger lengst unna jorden som noen gang er blitt fotografert som ikke er en supernova. Dens lys trenger 9 milliarder år å nå jorden.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Farthest star photographed with cosmic lens, Hubble telescope:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 3. april 2018. 
astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.