Kumlokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rundt kumlokk i støpejern lagt på en firkantet ramme, noe som er vanlig på hellelagte områder. Ramma er merket med belastningsklasse D400,[1] materiale SJK (seigjern) og produsent Ulefos. Dekoren på lokket viser Trondheim kommunevåpens figurmotiv av en biskop i en kirke og en konge i en borg.

Kumlokk, i Bergen kalt bekkalokk,[2] er deksler over kummer og andre hulrom under bakkenivå, for eksempel nedgravde brønner i et kloakk- og vannanlegg under plasser, gater og veier, eller kabelkummer for telekommunikasjon og elektrisitetsforsyning. Kumlokk er vanligvis laget av støpejern i kvalitetene gråjern eller seigjern, men finnes også i stål, betong og kompositt. Dette gjør dem sterke og billige, men også tunge. Et vanlig, rundt kumlokk veier nesten 50 kg, noe som holder lokkene på plass når det passerer trafikk over og gjør det vanskelig for uvedkommende å åpne kummene. Det er et eller flere hull på kanten slik at man kan komme til med en kumlokkskrok eller spett for å løfte dem av.[3]

Bruken av kumlokk for å dekke til og beskytte avløpsnettet, og samtidig gjøre det mulig å komme til, går tilbake til byene i Romerriket i antikken.[4] Det skal i dag finnes bortimot én million kumlokk i Norge.[4]

Utforming og produksjon[rediger | rediger kilde]

Gravplata til gullsmedmester Knud Møller (1776–1862) ble funnet som lokk på en gjenlagt kloakkkum i Gamle Kongevei 4 i Trondheim i 1966.

Kumlokkene er som oftest sirkelrunde, men rektangulære og kvadratiske finnes også. Et rundt kumlokk kan ikke falle ned i en rund kum, mens et firkantet kumlokk lett forsvinner ned hvis lokket settes diagonalt og på høykant. Runde støpejernslokk kan dessuten trilles stående, og de er dermed lettere å flytte på.

De to viktigste norske produsentene av kumlokk og annet gategods, som rammer, trekkekummer, rister, sluk, løsninger for lokal overvannsdisponering (LOD), samt tilbehør, er Furnes Jernstøperi i Stange kommune i Hedmark og Ulefos Jernværk i Nome i Telemark.[5][6]

Standardstørrelser[rediger | rediger kilde]

Kasserte kumlokk, rammer og annet gategods i støpejern i Brastad i Sverige.

Den europeiske standarden NS-EN 124:1994 setter krav til konstruksjon, merking og kvalitetskontroll av kumtopper.[7] Standarden angir ulike belastingsklasser. I trafikkert areal i Norge og Sverige er det vanlig å bruke belastningsklasse D400,[1] der kumlokk og ramme skal tåle en testlast på 400 kN (40 tonn).

I Norge har som regel kumlokkene en diameter på 650 mm, men på bensinstasjoner brukes det lokk med diameter 800 mm. Til spesielle kummer brukes det også lokk med diameter 600 og 400 mm. Kvadratiske lokk brukes mest på kabelkummer.

Rammer[rediger | rediger kilde]

Lokket ligger på en ramme, som også er laget av støpejern. Ramma kan festes til kummen på ulike måter:

  • flytende ramme er det vanligste i dag. Ramma har et skjørt som passer inn i de øverste kumringene, men det er ikke kontakt mellom ramma og kumringen. I anleggsfasen legges det ofte en dempering av plast eller tauverk mellom ramma og kumringen, så kumringen ikke blir knust. Ved asfaltering fjernes demperingen, og i stedet legges det asfalt mellom ramma og kumringen, slik at høyden på kumlokket passer akkurat med høyden på asfalten.
  • fast ramme brukes nå bare utenom veg. Ramma ligger oppå den øverste kumringen, og kan boltes fast.
  • teleskoprammer brukes på plastkummer. Ramma er festet til et plastrør som tres inn i stigerøret på kummen. Det er en gummipakning mellom stigerøret og teleskoprøret. I forbindelse med asfaltering kan ramma dras opp og ned for å tilpasse høyden.

Dekor og samlinger[rediger | rediger kilde]

Støpejernslokk kan bli glatte i regnvær og har et mønstret relieff preget inn i overflaten som skal forhindre at noen sklir. Lokkene er ellers gjerne utstyrt med skrifttegn, logo og andre merker.

Mange steder i Norge og utlandet inneholder kumlokkdekoren et kommunevåpen eller andre stedegne heraldiske kjennetegn.[8] Bruken av offentlige symboler har blitt kritisert av folk som har ment at det er «å tråkke på kommunens våpenskjold»,[trenger referanse] men dette er nå akseptert praksis.[9]

Det er flere samlinger av kumlokk, blant annet ved Gosen skole i Stavanger og i et lite museum i Ferrara i Italia.[4][10]

Norske og utenlandske kumlokk (eksempler)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bilder av kumlokk[rediger | rediger kilde]

Kumlokk er for tunge til å bli populære samleobjekter, men mange samler på bilder av dem. Her er et lite utvalg av nettsteder med bilder av kumlokk: