Kumlokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kumlokk fra Trondheim med kommunevåpenets figurmotiv. Lokket ligger på en firkantet ramme, noe som er vanlig i hellelagte områder. Ramma er merket med belastningsklasse D400, materiale SJK (seigjern) og produsent Ulefos.

Et kumlokk (i Bergen kalt bekkalokk) er et deksel over en kum eller annet hulrom under bakkenivå. Kumlokk er som oftest laget av støpejern i kvalitetene gråjern eller seigjern, men finnes også i stål, betong og kompositt. Dette gjør dem sterke og billige, men også tunge. De veier som regel over 50 kg, noe som er en fordel både fordi dette hjelper til å holde dem på plass når det passerer trafikk og fordi det blir vanskelig for uvedkommende å åpne lokket. Det er som regel et hull på kanten slik at man kan komme til med en kumlokkskrok for å få åpnet dem.

Kumlokkene er som oftest runde, men rektangulære og kvadratiske finnes også. Runde kumlokk kan ikke falle ned i de runde kummene, mens et firkantet lett kan det.

Støpejernslokkene kan bli glatte i regnvær og har derfor et mønster i overflaten. Mange steder er dette spesielt for området der de ligger. Det er etter hvert blitt tradisjon mange steder i Norge og andre land at mønsteret på kumlokkene inneholder et kommunevåpen eller annet heraldisk kjennetegn, for eksempel i Oslo og Trondheim. Dette har til dels vært kritisert av folk som mener at dette er «å tråkke på kommunens våpenskjold», men regnes nå vanligvis som en akseptert praksis.

De to viktigste produsentene av kumlokk i Norge er Furnes Jernstøperi og Ulefos Jernværk. Begge har også har betydelig eksport av kumlokk til andre land.[trenger referanse]

Den europeiske standarden NS-EN 124:1994 setter krav til konstruksjon, merking og kvalitetskontroll av kumtopper. Standarden angir ulike belastingsklasser. I trafikkert areal i Norge og Sverige er det vanlig å bruke belastningsklasse D400, og da skal et kumlokk/ramme tåle en testlast på 400 kN (40 tonn).

I Norge har som regel kumlokkene en diameter på 650 mm, men på bensinstasjoner brukes det lokk med diameter 800 mm. Til spesielle kummer brukes det også lokk med diameter 600 og 400 mm. Kvadratiske lokk brukes mest på kabelkummer.

Lokket ligger på en ramme, som også er laget av støpejern. Ramma kan festes til kummen på ulike måter:

  • flytende ramme – Det vanligste i dag. Ramma har et skjørt som passer inn i de øverste kumringene, men det er ikke kontakt mellom ramma og kumringen. I anleggsfasen legges det ofte en dempering av plast eller tauverk mellom ramma og kumringen, så kumringen ikke blir knust. Ved asfaltering fjernes demperingen, og i stedet legges det asfalt mellom ramma og kumringen, slik at høyden på kumlokket passer akkurat med høyden på asfalten.
  • fast ramme – Brukes nå bare utenom veg. Ramma ligger oppå den øverste kumringen, og kan boltes fast.
  • teleskoprammer – Brukes på plastkummer. Ramma er festet til et plastrør som tres inn i stigerøret på kummen. Det er en gummipakning mellom stigerøret og teleskoprøret. I forbindelse med asfaltering kan ramma dras opp og ned for å tilpasse høyden.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Norske og utenlandske kumlokk
Kumlokk i Wien
Et kumlokk i kalkstein fra det første århundre i Wien, det daværende romerske Vindobona. Her lå Via velaris, og under befant en av legionærleirens avløpskanaler seg. Avløpet var dekket av steinplater og metallgitter.  
Et kumlokk i Roma
Fra en gate i Roma. Her bærer også nye kumlokk fortsatt inskripsjonen «SPQR», «Det romerske senat og folk», et motto fra Det romerske rikets tid.  
Kumlokk fra Kristiansand
Kumlokk fra Kristiansand med bymotiv uten våpen. Bokstaven K ved nedre høyre hjørne indikerer at lokket dekker en kloakkum. (Foto: Kjetil Lenes)  
Kumlokk fra Svolvær
Kumlokk fra Svolvær med symbol uten våpen.  

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bilder av kumlokk[rediger | rediger kilde]

Kumlokk er for tunge til å bli populære samleobjekter, men mange samler på bilder av dem. Her er et lite utvalg av nettsteder med bilder av kumlokk: