Hopp til innhold

Kosmetisk kirurgi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Før-og-etterbilde av en hudtransplantasjon på en britisk soldat i 1917.
Før- og etterbilde av en brystimplantasjon med saltløsning, 2009.

Kosmetisk kirurgi er en gren av plastisk kirurgi der hovedindikasjonen er å forme kroppen og forandre utseendet etter kulturelle skjønnhetsidealer. Plastikkirurgi betegner kirurgiske inngrep for å reparere ytre fysiske skader og misdannelser. Betegnelsen kosmetisk kirurgi blir ofte brukt når det ikke foreligger noen tungtveiende medisinsk indikasjon for operasjonen. De vanligste kosmetiske inngrepene er brystforstørrelse med silikonimplantater, fettsuging og øyelokksoperasjoner. Andre eksempler på kosmetisk kirurgi er neseplastikk (rhinoplasty), bukplastikk og ansiktsløft (facelift).

Plastisk kirurgi utføres ikke nødvendigvis alltid kun av estetiske grunner, men kan også ha funksjonelle indikasjoner. Dette kan være rygg- og nakkesmerter på grunn av tunge bryst, intertrigo (sår- og soppdannelse) i hudfolder samt psykiske plager på grunn av fysiske forhold som skiller seg klart fra hva som oppfattes som normalt.

Kosmetisk kirurgi er ikke en egen medisinsk spesialitet, men er en del av fagfeltet plastikkirurgi. De leger som har tillatelse til å utføre faget er spesialister i plastikkirurgi.

I Norge er de fleste kosmetiske plastikkirurger organisert gjennom Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi, www.nfep.no.

Kosmetisk kirurgi har lange røtter tilbake til antikken i Hellas og middelalderens India. Bruken av slik kirurgi var imidlertid begrenset av mangel på effektiv bedøvelse for pasienten. I Europa ble slik kirurgi i utgangspunktet utviklet for å reparere krigsskader, særlig brannskader, under første og andre verdenskrig.

På 1980- på 1990-tallet var kirurgiske metoder blitt såpass velutviklet at rene kosmetiske inngrep ble vanlig. Blant de vanligere inngrepene er injeksjoner for å forstørre lepper, fylle eller strekke ut rynker og hudfolder til hårtransplantasjon og større inngrep som brystimplantasjoner, brystreduksjon og fettsuging.

Det ble den 1. januar, 2021 innført 25% merverdiavgift på alle typer kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling i privat sektor. Dette gjelder imidlertid ikke dersom inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet, og finansieres helt eller delvis av det offentlige.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Øveraasen, Siv Merethe (15.01.2021). «Moms på alternativ behandling og kosmetisk kirurgi». Finansavisen. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]