Spillkort
Spillkort er kort som blir brukt i kortspill. De er som regel rektangulære med avrundede kanter. Størrelsen varierer noe, men som regel er de store nok til at man enkelt kan klare å holde dem i hånden. Et fullstendig sett med spillkort kalles en kortstokk.
Fremsiden av kortene inneholder som regel informasjon om kortets verdi. I en vanlig kortstokk er det kun ett av hvert kort. Baksiden har ofte et abstrakt mønster, et bilde, en logo eller reklame. Baksiden er lik på alle kortene i en kortstokk. For de fleste kortspill vil kortene samles i én bunke og så fordeles i tilfeldig rekkefølge ved stokking før selve spillet starter.
Fransk kortstokk[rediger | rediger kilde]
I Nord-Europa, Nord-Amerika, Asia og Afrika anvendes den franske kortstokken, som består av 52 unike kort som hver er utstyrt med ett av fire ulike symboler, som i Norge omtales som fire «farger»: spar (♠), hjerter (♥), ruter (♦) og kløver (♣). Hjerter og ruter er røde, mens kløver og spar er sorte. I tillegg til de 52 kortene er det vanlig at kortstokkene inneholder to til fire jokere; i svært mange kortspill inngår jokerne ikke i spillet, og de legges da til side.
Mulige kombinasjoner[rediger | rediger kilde]
Når den blir stokket, vil en kortstokk på 52 mest sannsynlig være ordnet i en rekkefølge som aldri har eksistert før. Grunnen er at det finnes mange forskjellige mulige kombinasjoner stokkingen kan resultere i. Første kortet har 52 muligheter, andre kortet har 51 osv. helt ned til siste kortet, som gir 52*51*50*49*...*2*1, som også kan skrives slik 52!. 52! = 8.0658175×1067 som er et tall med 68 siffer. Alle mulige kombinasjoner for en kortstokk med 52 kort er 80 658 175 170 943 880 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000.
Om hver eneste person i den nåværende verdensbefolkning på ca syv milliarder stokket en kortstokk i sekundet kontinuerlig, ville det fortsatt ta ca. 1 281 807 869 608 764 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 (1.2818×1054) år å oppnå alle mulige kombinasjoner. Universet er bare 13.798±0.037×109 år gammelt i forhold.
Andre tradisjonelle kortstokker[rediger | rediger kilde]
Det finnes fem andre sett av tradisjonelle europeiske spillkort. Det tyske, sveitsiske, italienske, spanske. Det italienske settet har 40 kort, det spanske 48, det tyske 36 og det sveitsiske 48. Det mest utbredte av disse settene er det spanske, som foruten i Spania også brukes mange steder i Latin-Amerika. I Tyskland brukes det tyske settet kun i Sør-Tyskland, mens nordtyskerne bruker det franske settet. I alle land bruker man det franske settet til de internasjonale kortspillene bridge og poker. En annen tradisjonell korttype er tarokk, eller tarot, som fortsatt er populært i deler av Europa. Spill som er spilt med tarotkort varierer mellom land, og det finnes variasjoner i valør og antall kort. En komplett tarotkortstokk består av 78 kort, ess til 10 (i tarokkspill er ess alltid verdt én), samt billedkortene knekt (V), ridder (C), dame (D), og konge (R). I tillegg til de vanlige fargene er det en egen fargerekke med trumfkort som går fra 1 til 21 pluss en «narr». I Danmark spilles spillet tarok (også kalt grosstarock eller «dansk tarock» i andre deler av verden) med en typisk fransk kortstokk som kalles tarot nouveau. Den bruker vanlige franske farger. I tidligere deler av Østerrike-Ungarn brukes en kortstokk som ofte kalles Industrie und Glück, som er eldre tysk for «Flid og lykke». Den inneholder 54 kort, hvor 6,5,4,3,2,1 av de svarte kortene er fjernet og 5,6,7,8,9,10 er fjernet fra de røde.
- Fargene i de ulike settene er
- Fransk: spar, kløver, hjerter og ruter
- Italiensk: sverd, staver, beger og mynter
- Spansk: sverd, stokker, beger og mynter
- Tysk: eikenøtter, blader, hjerter og klokker
- Sveitsisk: eikenøtter, skjold, blomster og klokker
Opprinnelig representerte de fire fargene stenderne i middelaldersamfunnet. Sverdet (spar) sto for adelen, alterkalken (hjerter) for geistligheten, mynten (ruter) for kjøpmennene og hyrdestaven (kløver) for bøndene. Dette systemet er best bevart i de italienske og spanske settene, som også er de eldste.
| Tradisjonelle vestlige spillkort, navn på kortfarvene i ulike land og språk | ||||
|---|---|---|---|---|
| Kultur | Kortfarve | |||
| Anglo-Hispano*-franske kortfarver | Hjerter (♥) (Cœurs, Corazones, Hearts) |
Ruter (♦) (Carreaux, Diamantes Squares, Diamonds) |
Kløver (♣) (Trèfles, Tréboles, Clubs) |
Spar (♠) (Piques, Picas, Spades) |
| Tyske kortfarver | Hjerter (Herz) 
|
Klokker (Schellen) 
|
Nøtter (Eichel) 
|
Blad, Gress eller Grønn  (Laub, Gras eller Grün) |
| Sveitsertyske kortfarver | Roser (Rosen) | Klokker (Schellen) | Nøtter (Eicheln) | Skjold (Schilten) |
| Italo-spanske* kortfarver | Kopp (coppe / copas) | Mynt (denari / oros) | Klubbe (bastoni / bastos) | Sverd (spade / espadas) |
| Tarotkortfarver | Kopper | Stjerne, Mynt | Tryllestav, Stav | Sverd |
| Unicode sorte symbol (med HTML koder) |
♥ U+2665 (♥) | ♦ U+2666 (♦) | ♣ U+2663 (♣) | ♠ U+2660 (♠) |
| Unicode hvite symbol | ♡ U+2661 | ♢ U+2662 | ♧ U+2667 | ♤ U+2664 |
Kortverdier[rediger | rediger kilde]
Kortenes verdi, også kalt valør, varierer fra spill til spill. Det finnes likevel noen mer eller mindre vanlige normer for hva kortene er verdt. De kortene som er nummerert har som oftest samme verdi som tallet. Tallene går fra 2 til 10. Antall symboler på kortet er lik tallets (og kortets) verdi. Symbolene rett under tallet regnes ikke med.
Bildekort[rediger | rediger kilde]
Bildekortene blir vanligvis regnet som de høyeste i kortstokken. Det er tre bildekort i hver farge. Den mest verdifulle er kongen (K), så dame (Q for Queen) og knekt (J for Jack).
Ess[rediger | rediger kilde]
Ess blir i mange spill regnet som det mest verdifulle kortet til tross for at det kun har ett symbol, noe som vanligvis ville ha indikert at kortet har verdien én. Spar ess har ofte produsentens logo i spar-symbolet. Denne praksisen kommer av at den engelske kongen James den første påla alle kortprodusenter å betale en avgift. Dette opphørte den 4. august 1960, men det er fortsatt vanlig praksis å ha produsentens logo på spar ess.
Publikasjoner om spillkort[rediger | rediger kilde]
- Nordheim, Terje (1991). Norske Kortleikar 1752-1990, Oslo: Det Norske Samlaget