Tarot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tarot betegner i dagligtalen både en spådomskunst og de kortstokker (med 78 kort) som benyttes til dette. En tarotkortstokk er inndelt i to distinkt ulike deler: «store arkana» og «lille arkana», også benevnt den store og den lille hemmelighet. Store Arkana består av 22 kort, nummerert fra 0 til 21, mens den lille arkana består av 56 kort inndelt i fire såkalte suiter, med 14 kort i hver. Den lille arkana kan best sammenlignes med vanlige spillkort, da den består av ess, fire hoffkort (konge, dronning, ridder og pasje/prinsesse) og ni kort nummerert fra 2 til 10. Suitene kalles stokker, begre, sverd og mynter/pentakler. Opprinnelig ble tarotstokkene brukt til spill, men de brukes nå stort sett som et redskap for spådommer.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Visconti-tarot: Begeress, myntdronning, stavridder, Store Arkana Djevelen

Skal man diskutere tarotkortenes opprinnelse, må man starte i mytenes verden. Og som så meget annet okkult starter tarotmyten i Egypt. Det er faktisk to litt ulike opprinnelseshistorier som starter der. Den ene forteller at tarotkortene ble konstruert av den egyptiske guden Tot. Den ibishodede skriver for de egyptiske guder, skulle på denne måten hatt som mål å overbringe gudenes hemmeligheter til menneskene. Skjult i kortenes symbolverden.

Den andre historien forteller at tarotkortene ble konstruert av det 7. århundres vise menn. Da biblioteket i Aleksandria i Egypt brant i 646, gikk mye kunnskap tapt. For å unngå et tilsvarende tap ved en lignende katastrofe ble tarotkortene konstruert. Og konstruert slik at de inneholdt all verdens visdom. Ikke utlagt for alle og enhver, men likevel åpenbar for den som evnet å se.

Romerne blir i begge myter tilskrevet æren for å ha spredd kortene ut over hele det romerske imperium.

En variant av de egyptiske opprinnelsesmyter er den egyptisk/greske. Grekerne fant tarotkortene blant Egypts prester. I den greske myten er fortsatt kortene konstruert av Thoth. Grekerne forbandt Thoth med sin egen budbringergud Hermes, og endret kortene i samsvar med de elyseiske mysterier. Disse kortene ble spredd i Europa av sigøynerne. Sigøynerne får også æren for å ha oppdaget tarotkortene i India, og for å ha tatt dem med seg derfra.

Men dette er mytenes verden. Det vi vet er at spillkort var i bruk i Kina og India i det 11. århundre. Ettersom Gutenberg og boktrykkerkunsten fortsatt var noen århundrer frem i tid, var ikke kort allemannseie. Men i de riktige kretser ble håndlagede kort brukt som underholdning. Vi vet også at sigøynerne kom til Europa mellom det 12. og det 14. århundre. Sigøynere ble alt i de tider kjent for sine spådomskunster og evner til å se det som er skjult. Sigøynernes gamle navn for kortspill var TAR. Om de likevel skal ha æren for Europas kjennskap til tarotkort eller spillkort i det hele, kan man bare spekulere i.

De første dokumenterbare spor av tarotkort finner vi ved den franske konge, Karl VIs hoff. I 1392 ble det i kongens regnskaper utgiftsført et honorar til maleren Jaquenin Gringoneur, for hans arbeid med tre sett dekorerte kort. Anført til kongens adspredelse. Av disse er fortsatt 17 i behold i Biblioteque Nationale i Paris. Utførelsen minner mer om tarotkort enn det vi nå forbinder med spillkort, uten at det kan slåes fast med sikkerhet at Store Arkana har vært en del av denne stokken.

Den eldste fullstendige kortstokken som er bevart er Visconti-kortene. I denne er Store Arkana inkludert. Kortene ble malt av italienske Bonifacio Bembo rundt 1420 i forbindelse med ekteskapsinngåelsen mellom hertugen av Milano og Bianca Maria Visconti. Først på slutten av 1500-tallet kan man finne tarotkortstokker som minner om de som brukes i dag.

Mange finner det interessant å diskutere om tarotkortene er opphavet til våre dagers spillkort. Eller om det forholder seg omvendt. Å fastslå det ene eller det annet blir utelukkende spekulasjoner, siden det ikke finnes historisk belegg for noe synspunkt.

Tarotkortene[rediger | rediger kilde]

Det finnes to ulike måter å konstruere tarotkort på. Ulikheten er størst når det gjelder fremstillingen av lille arkanas kort nummerert fra 2 – 10. I kortstokken som er mest utbredt i Norge – den designet og tegnet av Golden Dawn-medlemmene Arthur Edward Waite og Pamela Colman Smith, opprinnelig publisert av Rider i 1910 – har småkortene bilder i form av tegnede situasjoner som antyder kortets betydning. I den andre tradisjonen (antageligvis den eldste), er bildene på småkortene suitens symbol ordnet i geometriske figurer i et antall som forteller kortets nummer. Store Arkana og hoffkortene i lille arkana er stort sett utformet likt.

Kortene i Store Arkana kommer imidlertid i ulik rekkefølge i forskjellige stokker. Det er usikkert om Store Arkana i utgangspunktet var nummerert. I alle fall har rekkefølgen skiftet og skifter sikkert fremdeles, alt ettersom nye korrespondanser og symbolhierarkier er blitt og blir tilknyttet. De kortene dette har «gått mest ut over» har vært Narren, Styrke og Rettferdighet.

Den vanligste rekkefølgen på Store Arkana i våre dager (brukt både av A. E. Waite og Golden Dawn) er Narren, Magikeren, Yppersteprestinnen, Keiserinnen, Keiseren, Hierofanten, De elskende, Vognen, Styrke, Eremitten, Skjebnehjulet, Rettferdighet, Den hengte mann, Døden, Måtehold, Djevelen, Tårnet, Stjernen, Månen, Solen, Dommen og Universet. (For ytterligere endringer og tilknytninger se nedenunder.)

Okkultistene og tarotkort[rediger | rediger kilde]

Det tok tid før europeiske okkultister begynte å interessere seg for tarotkort. Blant de første som gjorde, var fransk/sveitsiske Antoine Court de Gebelin (17251785). Arkeolog, frimurer og okkultist. I boken Le Monde Primitif fra 1781 var hans påstand at de spåkort sigøynerne var kjent for å bruke, var rester av Thoths bok, bragt ut av Egypt av romerne. Altså den egyptiske myten. De Gebelin utviklet sin egen tarotkortstokk og var den som skriftlig satte ned de ulike kortenes betydning.

Nok en franskmann utviklet tarot videre. Handelsmannen og okkultinteresserte Jean Baptiste Alliette (17381791) gav under pseudonymet Etteilla ut tre bøker om tarot mellom 177590. (Med lange og vanskelige franske titler a la: Manière de se récréer avec le jeu de cartes nomées Tarots.) Som de Gebelin trodde han på den egyptiske opprinnelse, og fremhevet den i sine bøker. Alliette konstruerte flere sett tarotkort, og bidro mye gjennom sin nedskriving av kortbetydninger og tolkningsmetoder. Gjennom sine bøker og sitt selskap for studiet av tarot, spredte han interessen for tarot til vide kretser i den franske kultur.

Den tredje franskmannen – Alphonse Louis Constant (18101875) med pseudonymet Eliphas Levi – knyttet tarotkortene til kabbala: Store Arkanas kort til det hebraiske alfabet, lille arkanas til elementene og den vanligste hebraiske formen for Guds navn: YHVH (יהוה). Levi konstruerte også en tarotstokk som Osvald With tegnet. Levi endret rekkefølgen på Store Arkana, idet han plasserte Narren mellom Dommen og Universet.

The Hermetic Order of the Golden Dawn gjorde betydelige revisjoner av kortene. Arbeidet ble i praksis utført av William Wynn Westcott (18481925) og Samuel Liddell MacGregor Mathers (18541918). Inspirert av Levi la de tarotkortene ut over kabbalaens figur Livets Tre. Kortene fra ess til ti på de ti sefirot, Store Arkana på treets 22 stier. Dermed flyttet Narren fra Levis plassering tilbake til begynnelsen, ettersom Golden Dawn assosierte kort nummer 0 med den første bokstaven i det hebraiske alfabetet – Alef (א). Golden Dawn knyttet også tolv av kortene i Store Arkana til Zodiaken (Dyrekretsen), syv kort til planetene og tre til elementene. Slik byttet Rettferdighet og Styrke plass på grunn av den astrologiske korrespondanse Westcott og Mathers la til grunn. Rettferdighet ble knyttet til stjernetegnet Vekten, mens Styrke – på grunn av sitt fremtredende løvesymbol – ble korrespondert til Løven. Ettersom Løven kommer foran Vekten i Dyrekretsen, var det åpenbart nødvendig at kortene byttet plass.

MacGregor Mathers konstruerte en tarotkortstokk til bruk innenfor Golden Dawn. Skissene Mathers lagde var ment for privat kopiering etter personlig anvisning. De skulle studeres av de innviede, og ble ikke publisert i Mathers design. Det som har overlevd av MacGregor Mathers’ skisser er Store Arkana, noen av hoffkortene, samt utkast til ess og småkort. Det mest bemerkelsesverdige ved Mathers’ og Golden Dawns tarot er at Narren blir tegnet som et barn med en ulv i bånd, mot tidligere avbildet som en tradisjonell narr på vagabond-tur, fulgt av en hund. Dessuten forfremmer Mathers den ridende ridder til konge og degraderer kongen til vognkjørende prins. Pasjene blir i denne stokken kalt prinsesser. Mathers satte også egne navn på alle kortene i både Store Arkana og lille arkana. (Israel Regardie (19071985) designet en full kortstokk på grunnlag av disse skissene, Robert Wang tegnet og US Games publiserte The Golden Dawn tarot i 1977.)

Aleister Crowley (18751947) var den siste av de store okkultister som la hånd på tarotkortene. Han skrev sin The Book of Thoth (1944) med den egendesignede kortstokken i tankene. Men mens boken kom ut mens Crowley levde, ble ikke kortene publisert før 24 år etter hans død (i 1971). Crowley fikk lady Frida Harris til å male. Og han drev henne – etter sigende sin vane tro – til vanvidd med sine stadige returer av, og syrlige kommentarer til, det arbeidet hun utførte.

Crowleys kortdesign lener seg tungt på de kort han lærte å kjenne som innviet i Golden Dawn (i.e. Mathers'). Forskjeller er det imidlertid: Med hensyn til rekkefølgen av Store Arkana har Crowley igjen byttet på Styrke og Rettferdighet. (Narren har beholdt førsteplassen). Crowley endret også navnene på en flere av Store Arkanas kort. Ikke bare byttet Rettferdighet og Styrke plass, de skiftet navn; til henholdsvis Omstilling (Adjustment) og Begjær (Lust). Måtehold gjør Crowley til Kunst (Art) og Dommen til Æonet (The Aeon). Han endrer også noen navn i lille arkana i forhold til tradisjonen. Crowley beholder imidlertid Mathers' rytter som konge og prinsen i vogn.

Tarot og symbolene[rediger | rediger kilde]

Store Arkana 13 «Døden» i 1500-tallsutgave

Det var ikke svært lenge tarotkortene forble enkle og ukompliserte. Alt på 1500-tallet fantes kortstokker ladet med symbolikk. For ikke å virke anstøtelige for det brede lag av almuen; var symbolikken kristen i sitt uttrykk. Bibler holdt i fanget av figurer blant hoffolk og i Store Arkana, kors, den døde som taler med vår herre i lange bannere og med engler som slåss med djevler om sjeler i bakgrunnen. I seg selv er tarotkortene 78 enkeltsymboler. Dertil kommer gjenstander som er avbildet. Gjenstander som bidrar til kortenes symbolverden. Magikerens bord for eksempel; inneholder gjerne magikerens redskaper. I Tarot de Marseille finnes blant annet en kniv, et glass og en lampe på magikerens arbeidsbord. Magikeren selv holder en stav i venstre hånd. I kortene til A. E. Waite og Pamela Colman Smith har magikerens redskaper blitt til et beger, et sverd, en stav, et pentakkel (en plate med et påtegnet pentagram) på et alter. Staven er byttet til høyre hånd. Stillingen magikeren er tegnet i er dessuten blitt mer symbolsk.

Ettersom kirkens makt opp gjennom tiden er blitt mindre, er også tarotkortenes symboler blitt stadig mer eksplisitt okkulte i sin utforming. Særlig etter at kunnskapsrike okkultister begynte å ta i bruk tarot til ulike øvelser. Og igjen er sporene etter Eliphas Levi og Golden Dawn blant de mest tydelige. Golden Dawn gjorde Store Arkana til en gedigen hukommelsesmodell. Om studenten kunne sin Store Arkana hadde vedkommende gjennom Golden Dawns tilknyttede symboler; oversikt over både det hebraiske alfabet (viktige bokstaver for en magiker), Livets Tre, astrologiske tegn, planeter og grunnleggende numerologi.

Meningen med å endre på eller legge til symboler på tarotkortene, er en måte å lette tolkningen av kortene på. Symbolene skal lede tankene i bestemte retninger og gi tolkningen en spesiell innfallsvinkel. Man kan si at de understøtter og bidrar til kortet stemning og utstråling.

Bruk av tarot[rediger | rediger kilde]

Den vanligste måten å bruke tarotkort på i Nord-Europa i våre dager, er som redskaper ved spådommer og forutsigelser. På kontinentet er det imidlertid noen som fortsatt bruker tarotkort til kortspill. Mange av dem som har studert kortene har dessuten brukt dem som meditasjonskilder. Ved meditativt å gå inn i et kort og forsøke å føle dets vesen, skal studenter få en dypere forståelse for kortets betydning.

Tarot er – som astrologi – blitt en industri. Det er mange som mer eller mindre åpenlyst averterer sin tarotkunnskap til salgs. Dersom man ønsker; er det ingen heksekunst å lære 156 tradisjonelle tarotkort-betydninger utenat. Men innenfor en hemmelig, magisk orden som the Golden Dawn ble tarot studert for å utvikle spesielle evner. Det sett på som uetisk å spå folk for penger. Man spådde andre mennesker i den hensikt å finne veien til sin egen intuisjon og fortellerevne.

Keltisk kors[rediger | rediger kilde]

Keltisk kors

Det keltiske kors er det spådomsutlegget mange tarotstudenter lærer seg først. Utlegget er enkelt og oversiktelig, siden de enkelte kortposisjoner har sin definerte betydning i tolkningen. Nå varierer selvfølgelig disse innenfor ulike skoler, men jevnt over kan man gjenkjenne tolkningsmetoden fra leser til leser.

Utlegget består av ti kort, gruppert over og rundt et ellevte kort, som kalles utleggets signifikator. Det vil si det kortet som representerer spørreren, den det Keltiske kors legges for. En signifikator velges gjerne blant en av suitenes hoffkort, fra en suite som korresponderer med spørrerens stjernetegn, for eksempel. Det første kortet leseren legger ut, legges over signifikator (se illustrasjon). Det er det som dekker – kortet som sier noe om det grunnleggende i spørsmålet. Hva det hele dreier seg om. Kort nummer 2 er det som hindrer. Det som er i veien for at spørreren når sine mål. Målene kan avleses i kort nummer 3 – som legges over signifikator, spørrerens mål og ambisjoner. Kort nummer 4 legges under signifikator og definerer det grunnleggende i spørsmålet. Det femte kortet er det som er bak – altså fortiden, og må følgelig plasseres i forhold til i hvilken retning signifikator ser. Dersom signifikator ser rett frem må leseren selv bestemme hvor kortet for fortiden plasseres. Kort nummer 6 forteller om det som kommer, om fremtiden, og legges foran signifikator. Leseren har nå bygget opp et likearmet kors. Nå skal det legges til en søyle. Kort nummer 7 plasseres følgelig litt nedenfor og til høyre i forhold til det likearmede kors. Kortet forteller om spørreren og dennes forhold til det som ønskes besvart. Kort nummer 8 direkte over det syvende. Kortet representerer spørrerens omgivelser. Kort nummer 9 fortsetter søylen oppover, og er spørrerens håp og frykt, mens kort nummer ti avslutter det hele, og forteller om det som kommer til å skje.

Tarot i dag[rediger | rediger kilde]

Ikke bare florerer det av tilbud om tarortlesninger på nåværende tidspunkt, det florerer også i tilbudet av kortstokker. Den mest utbredte er fortsatt kortstokken til Waite og Colman Smith. Dernest antagelig Crowley og Harris sine kort. Men dersom man ønsker det kan man nå få tarotkort for katteelskere. Med katter avbildet på hvert kort. Eller for baseballelskere, der det nå finnes en Baseball tarot. Motherpeace tarot er tarotstokken for feminister i og med at nesten alle figurer er kvinnelige; kortene er i dessuten runde for riktig å skille seg ut. I Silicon Valley tarot har dataspråk tatt over for de tradisjonell tarotbetegnelse, med navn på Store Arkana-kort som Hakkeren og Flammekrig, og suiter kalt Nettverket og Verter. Det finnes med andre ord kortstokker på markedet som burde dekke de fleste smaker.

I tillegg til utbudet av kort, er det også stor mengde litteratur på feltet. Også mange bøker skrevet av mennesker med stor kunnskap og seriøsitet omkring tarot. Det er umulig å komme med noen «anbefalt litteraturliste», så listen som følger nedenfor er de bøker jeg selv har brukt som grunnlag for det som er skrevet over.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • K. Frank Jensen: Tarot, Strubes forlag 1975
  • Emily Peach: The Tarot Workbook, Aquarian Press 1984
  • Robert Wang: Qabalistic Tarot, Samuel Weiser 1983
  • Israel Regardie: The Complete Golden Dawn System of Magic, Falcon Press 1984

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Digitale blakopier av bøker om tarot[rediger | rediger kilde]