Konstantin Tsjernenko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Konstantin Tsjernenko
Константин Черненко
Konstantin Chernenko1.jpg
Født24. september 1911
Russland Bolsjaja Tes, Guvernementet Jenisejsk, Det russiske keiserdømmet
Død10. mars 1985 (73 år)
Sovjetunionen Moskva, Russiske SFSR, Sovjetunionen
GravlagtKremlmurens nekropolis
Ektefelle Anna Tsjernenko
Barn Albert Tsjernenko
Beskjeftigelse Politiker
Parti Kommunistpartiet
NasjonalitetSovjetunionen
LivssynAteisme
Medlem avPolitbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser
20 oppføringer
Sovjetunionens statspris, Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeid, Karl Marx-ordenen, Klement Gottwald-ordenen, Arbeidets røde fanes orden, Medalen for tappert arbeid under den store fedrelandskrigen 1914–1945, Gold medal of Karl Marx, Leninprisen, Leninordenen, "Hammer and Sickle" gold medal, Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeid, "Hammer and Sickle" gold medal, Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeid, "Hammer and Sickle" gold medal, Arbeidets røde fanes orden, Arbeidets røde fanes orden, Georgi Dimitrov-ordenen
Generalsekretær for Sovjetunionens kommunistiske parti
13. februar 1984 - 10. mars 1985
ForgjengerJurij Andropov
EtterfølgerMikhail Gorbatsjov
Sovjetunionens president
11. april 1984 - 10. mars 1985
ForgjengerJurij Andropov
EtterfølgerAndrej Gromyko

Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (russisk Константин Устинович Черненко, født 11. septemberjul./ 24. september 1911greg. i Bolsjaja Tes i Sibir, død 10. mars 1985 i Moskva) var en sovjetisk politiker og generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og ledet unionen fra 13. februar 1984 til sin død i 1985.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konstantin Tsjernenko kom fra en arbeiderfamilie i Sibir. Daren var gruvearbeider, og moren arbeidet i jordbruket.

Han ble medlem av Komsomol i 1926 og kommunistpartiet i 1931.

Kommunistisk politiker[rediger | rediger kilde]

Etter en rask tjeneste som grensevakt ble han karrierepolitiker i forskjellige regioner. Det begynte med partiverv i Krasnojarsk. I 1948 flyttet han til SSR Moldavia der han kom til å arbeide under den daværende moldaviske sovjetrepublikkens generalsekretær og senere sovjetlederen Leonid Brezjnev.

I1960 ble han hentet til Moskva. I 1971 ble han medlem av Sentralkomiteen og i 1978 ble han fullt medlem av Politbyrået.

Han var av mange ansett til å være den utkårede til Leonid Bresjnevs etterfølge, men han ble forbigått av Jurij Andropov i valget på generalsekretær da Bresjnev døde i 1982. Grunnen til dette var at det fantes en del kritiske røster til Tsjernenko både i KGB og den røde hær.[trenger referanse] Derfor falt valget på Andropov, som også var leder av KGB.

Generalsekretær for det sovjetiske kommunistiske parti[rediger | rediger kilde]

Da Andropov døde etter kun 16 måneder, falt valget på Tsjernenko, selv om det var en del bekymring grunnet hans dårlige helse.

Under Tsjernenkos styre falt Sovjetunionen tilbake til den harde linjen som Bresjnev hadde ført. Den kalde krigen ble enda kaldere, samtidig som han forhandlet frem en handelsavtale med Folkerepublikken Kina. Hans dårlige helse gjorde at han var nærmest ute av stand til å styre landet, men han fikk stanset de voldsomme personutskiftingene i partiet. Korrupsjonsbekjempelsen som Andropov hadde igangsatt, ble også stoppet. Tsjernenko var opptatt av oppslutning blant befolkningen og han investerte derfor mye i forbruksvarer, offentlige tjenester og jordbruk.[trenger referanse] Under hans styre fikk dissidentene det tøffere.[trenger referanse]

Tsjernenko døde den 10. mars 1985 og ble begravd i Kreml. Rett etter hans død ble hans private safe åpnet av etterfølgeren Gorbatsjov. I safen ble det funnet noen få personlige papirer og en masse penger. Enda flere penger ble funnet i skrivebordet hans.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lothar Kölm (utg.): Kremlchefs – Politisch-biographische Skizzen von Lenin bis Gorbatschow. Dietz, Berlin 1991, ISBN 3-320-01697-0.
  • Dmitri Wolkogonow: Die Sieben Führer. Societäts-Verlag, Frankfurt 2001, ISBN 3-7973-0774-8.
  • Christian Schmidt-Häuer: Michail Gorbatschow. Neuausgabe, Piper-Verlag, München 1986, ISBN 978-3-492-00767-2.
  • Dev Murarka: Michail Gorbatschow – Die Grenze der Macht. Eine Biographie. Lübbe, Mönchengladbach 1991, ISBN 978-3-404-61111-9.
  • Archie Brown: Der Gorbatschow-Faktor: Wandel einer Weltmacht. Insel-Verlag Frankfurt am Main, Leipzig 2000, ISBN 3-458-17016-2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dmitri Volkogonov. (1998), The Rise and Fall of the Soviet Empire. Harper Collins. s. 430. (ISBN 9780006388180)


Forgjenger:
 Vasilij Kuznetsov 
Sovjetunionens president
(1984–1985)
Etterfølger:
 Vasilij Kuznetsov 
Forgjenger:
 Jurij Andropov 
Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti
(1984–1985)
Etterfølger:
 Mikhail Gorbatsjov