Konstantin Tsjernenko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Konstantin Tsjernenko
Константин Черненко
Konstantin Chernenko1.jpg
Født24. sep. 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bolsjaja Tes, Russland[5]
Død10. mars 1985[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Moskva[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Ion Creangă Pedagogical State UniversityRediger på Wikidata
Ektefelle Anna TsjernenkoRediger på Wikidata
Barn Albert TsjernenkoRediger på Wikidata
Parti Sovjetunionens kommunistiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet SovjetunionenRediger på Wikidata
Gravlagt Kremlmurens nekropolisRediger på Wikidata
Medlem av Politbyrået i SovjetunionenRediger på Wikidata
Utmerkelser
20 oppføringer
Sovjetunionens statspris, Leninordenen (1971), Helt av det sosialistiske arbeidet (1976), Karl Marx-ordenen, Klement Gottwald-ordenen (1981), Arbeidets røde fanes orden (1949), Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Gold medal of Karl Marx, Leninprisen (1982), Leninordenen (1976), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1976), Leninordenen (1981), Helt av det sosialistiske arbeidet (1981), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1981), Leninordenen (1984), Helt av det sosialistiske arbeidet (1984), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1984), Arbeidets røde fanes orden (1957), Arbeidets røde fanes orden (1965), Georgi Dimitrov-ordenenRediger på Wikidata
Generalsekretær for Sovjetunionens kommunistiske parti
13. februar 1984 - 10. mars 1985
ForgjengerJurij Andropov
EtterfølgerMikhail Gorbatsjov
Sovjetunionens president
11. april 1984 - 10. mars 1985
ForgjengerJurij Andropov
EtterfølgerAndrej Gromyko
Signatur
Konstantin Tsjernenkos signatur

Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (russisk Константин Устинович Черненко, født 11. septemberjul./ 24. september 1911greg. i Bolsjaja Tes i Sibir, død 10. mars 1985 i Moskva) var en sovjetisk politiker og generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og ledet unionen fra 13. februar 1984 til sin død i 1985.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Konstantin Tsjernenko kom fra en arbeiderfamilie i Sibir. Faren var gruvearbeider, og moren arbeidet i jordbruket.

Han ble medlem av Komsomol i 1926 og kommunistpartiet i 1931.

Kommunistisk politiker[rediger | rediger kilde]

Etter en rask tjeneste som grensevakt, ble han karrierepolitiker i forskjellige regioner. Det begynte med partiverv i Krasnojarsk. I 1948 flyttet han til SSR Moldavia der han kom til å arbeide under den daværende moldaviske sovjetrepublikkens generalsekretær og senere sovjetlederen Leonid Brezjnev.

I1960 ble han hentet til Moskva. I 1971 ble han medlem av Sentralkomiteen, og i 1978 ble han fullt medlem av Politbyrået.

Han var av mange ansett til å være den utkårede til Leonid Bresjnevs etterfølge, men han ble forbigått av Jurij Andropov i valget på generalsekretær da Bresjnev døde i 1982. Grunnen til dette var at det fantes en del kritiske røster til Tsjernenko både i KGB og den røde hær.[trenger referanse] Derfor falt valget på Andropov, som også var leder av KGB.

Generalsekretær for det sovjetiske kommunistiske parti[rediger | rediger kilde]

Da Andropov døde etter kun 16 måneder, falt valget på Tsjernenko, selv om det var en del bekymring grunnet hans dårlige helse.

Under Tsjernenkos styre falt Sovjetunionen tilbake til den harde linjen som Bresjnev hadde ført. Den kalde krigen ble enda kaldere, samtidig som han forhandlet frem en handelsavtale med Folkerepublikken Kina. Hans dårlige helse gjorde at han var nærmest ute av stand til å styre landet, men han fikk stanset de voldsomme personutskiftingene i partiet. Korrupsjonsbekjempelsen som Andropov hadde igangsatt, ble også stoppet. Tsjernenko var opptatt av oppslutning blant befolkningen, og han investerte derfor mye i forbruksvarer, offentlige tjenester og jordbruk.[trenger referanse] Under hans styre fikk dissidentene det tøffere.[trenger referanse]

Tsjernenko døde den 10. mars 1985 og ble begravd i Kreml. Rett etter hans død ble hans private safe åpnet av etterfølgeren Gorbatsjov. I safen ble det funnet noen få personlige papirer og en masse penger. Enda flere penger ble funnet i skrivebordet hans.[8]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lothar Kölm (utg.): Kremlchefs – Politisch-biographische Skizzen von Lenin bis Gorbatschow. Dietz, Berlin 1991, ISBN 3-320-01697-0.
  • Dmitri Wolkogonow: Die Sieben Führer. Societäts-Verlag, Frankfurt 2001, ISBN 3-7973-0774-8.
  • Christian Schmidt-Häuer: Michail Gorbatschow. Neuausgabe, Piper-Verlag, München 1986, ISBN 978-3-492-00767-2.
  • Dev Murarka: Michail Gorbatschow – Die Grenze der Macht. Eine Biographie. Lübbe, Mönchengladbach 1991, ISBN 978-3-404-61111-9.
  • Archie Brown: Der Gorbatschow-Faktor: Wandel einer Weltmacht. Insel-Verlag Frankfurt am Main, Leipzig 2000, ISBN 3-458-17016-2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Konstantin U. Tschernenko, Munzinger IBA 00000014760, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Konstantin Ustinovič Černenko, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0017100[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b TracesOfWar, oppført som Konstantin Ustinovich Chernenko, TracesOfWar person ID 68085[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, oppført som Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko, Store norske leksikon-ID Konstantin_Ustinovitsj_Tsjernenko[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ А. М. Прохорова, red. (1969) (på ru), Большая советская энциклопедия (3rd utgave), Moskva: The Great Russian Encyclopedia, OCLC 14476314, Wikidata Q17378135 
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Konstantin Chernenko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Konstantin-Ustinovich-Chernenko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Dmitri Volkogonov. (1998), The Rise and Fall of the Soviet Empire. Harper Collins. s. 430. (ISBN 9780006388180)


Forgjenger:
 Vasilij Kuznetsov 
Sovjetunionens president
(1984–1985)
Etterfølger:
 Vasilij Kuznetsov 
Forgjenger:
 Jurij Andropov 
Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti
(1984–1985)
Etterfølger:
 Mikhail Gorbatsjov