Konrad Krajewski
Konrad Krajewski | |||
---|---|---|---|
Født | 25. nov. 1963 (60 år) Łódź | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1988–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas Johannes Paul II katolske universitet i Lublin Det pavelige atheneum Sant' Anselmo | ||
Nasjonalitet | Polen | ||
Utmerkelser | Kommandør av Kristusordenen | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Konrad Krajewski (født 25. november 1963 i Łódź i Polen) er en polsk prest og kuriekardinal.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Konrad Krajewski studerte ved presteseminaret i Łódź fra 1982 og ble ordinert til prest den 11. juni 1988 av biskop Władysław Ziółek. I 1990 dro han til Roma for å fortsette studiene ved det pavelige atheneum Sant' Anselmo. I 1995 tok han en grad i teologi med spesialisering i liturgi vecd Det pavelige universitet Angelicum med avhandlingen L’ordinazione episcopale nella riforma del Concilio Vaticano II.
Han returnerte til Polen og ble seremonimester for erkebispedømmet Łódź. I 1997 ledsaget han pave Johannes Paul II på hans pastoralreise til Polen.
Krajewski bodde fast i Roma fra 1998 og var en av seremoniarene ved Kontoret for den øverste pontiffs liturgifeiringer. frem til han ble utnevnt til pavelig almonissær.
Titulærerkebiskop, almonissær
[rediger | rediger kilde]Pave Frans utnevnte Krajewski til pavelig almonissær og titulærerkebiskop av Beneventum den 3. august 2013.[1] Han ble ordinert til biskop av presidenten for Vatikanstaten guvernement, kardinal Giuseppe Bertello, den 17. september samme år; Medkonsekratorer var presidenten for den pavelige komite for eukaristiske kongresser, erkebiskop Piero Marini, og den emeriterte erkebiskop av Łódź, Władysław Ziółek.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]I konsistoriet den 28. juni 2018 kreerte pave Frans ham til kardinaldiakon med titteldiakonat Santa Maria Immacolata all'Esquilino.[2]
I februar 2019 vakte han oppmerksomhet da han feiret begravelsesmessen for en hjemløs polsk mann som døde i Roma.[3] I mai 2019, som pavens almonissær, reaktiverte han strømforsyningen i en bygning nær basilikaen Santa Croce in Gerusalemme i Roma, som hadde vært okkupert av opptil 500 mennesker siden 2013 uten autorisasjon, ved personlig å klatre inn i distribusjonssjakten og fjerning av sikkerhetsplomberingene. Han begikk dermed en straffbar handling etter italiensk lov og ble anmeldt av nettoperatøren for strømtyveri. Folk, rundt 100 av dem barn, var uten strøm i en uke på grunn av ubetalte regninger. Krajewski erklærte at han selv ville dekke kostnadene og strømregningene for beboerne i huset.[4]
Krajewski fikk betydelig oppmerksomhet tidlig i mai 2020 da han overførte veldedighetspenger til mat til en gruppe transkjønnede sexarbeidere som var blitt avsk¨ret fra inntekt på grunn av covid-19-pandemien.[5] Krajewski uttrykte overraskelse over oppmerksomheten som ble gitt til denne handlingen, slik han definerte den innenfor den katolske kirkes normale veldedige verk.[5]
Som et tiltak etter den russiske invasjon av Ukraina sendte pave Frans kardinal Krajewski til Ukraina i mars 2022 som sin spesialutsending,[6] sammen med kardinal Michael Czerny, leder av det pavelige kontor for migrasjon, Caritas, rettferdighet og fred.[7]
På sitt fjerde oppdrag av dette slag kom han under direkte russisk ild den 17. september 2022 nær Zaporizjzja kjernekraftverk.[8] Noen dager senere besøkte han massegravene i Izjumskogen.[9] Området var først nylig blitt forlatt av de russiske okkupasjonsstyrkene. De menneskelige levninger etter rundt 500 døde mennesker ble deretter funnet der.[10]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871
- Pave Pius X (1835–1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854–1922) *1907
- Pave Pius XII (1835–1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884–1972) *1937
- Pave Paul VI (1897–1978) *1954
- Kardinal Agostino Casaroli (1914–1998) *1967
- Kardinal Giuseppe Bertello (1942–) *1987
- Kardinal Konrad Krajewski (1963- ) *2013[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Nomina dell’Elemosiniere di Sua Santità». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 3. august 2013. Besøkt 22. mai 2018.
- ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 28. juni 2018. Besøkt 28. juni 2018.
- ^ «Vatikan-Kardinal feiert Totenmesse für Obdachlosen». Vatican News. 10. februar 2019. Besøkt 15. februar 2019.
- ^ «Kardinal wegen Stromdiebstahls angezeigt». religion.orf.at. 13. mai 2019. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ a b Pullella, Phillip (1. mai 2020). «Pope's 'Robin Hood' Wired Money For Food To Struggling Transgender Sex Workers». HuffPost. Besøkt 3. mai 2020.
- ^ Christopher Wells (9. mars 2022). «Shevchuk: Pope Francis wants to be present through Cardinal Krajewski» (engelsk). Vatican News. Besøkt 11. mars 2022.
- ^ Philip Pullella, Crispian Balmer (6. mars 2022). «Pope Francis says 'rivers of blood' flowing in Ukraine war» (engelsk). Reuters. Besøkt 21. april 2022.
- ^ «Ukraine: Kardinal gerät bei Hilfslieferungen unter Beschuss». Vatican News. 17. september 2022. Besøkt 22. september 2022.
- ^ «Papst-Gesandter in Ukraine betet für Tote in Isjum: Krieg kennt keine Gnade». Vatican News. 20. september 2022. Besøkt 22. september 2022.
- ^ Pavel Lokshin (16. september 2022). «Gräberfund bei Isjum – was bisher bekannt ist». welt.de. Besøkt 22. september 2022.
- ^ www.catholic-hierarchy.org kraj, lest 23. juli 2024