Koffeinisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koffeinisme, forårsakes av koffein, som er et vanedannende alkaloid som blant annet finnes i kaffe, te, cola og noen energidrikker.

Inntaket av koffein har økt kraftig de siste tiårene. Det store kaffe- og te-forbruket sammen med stadig større konsum av koffeinholdige brus- og energidrikker har gitt en jevn og sterk økning i forbruket av koffein. Det er estimert at 1 av 8 opplever betydelige plager og ubehag som en følge av sitt koffeininntak og spesielt når koffein seponeres brått.

Hos pasienter med generalisert angst, panikkangst, hjertearytmier (takyarytmier), dyspepsi og migrene kan inntak av koffein føre til en forverring av grunnsykdommen. Noen leger oppfordrer derfor til forsiktighet med eller eventuelt total avholdenhet fra koffein ved disse tilstandene.

Toleranseutvikling og avhengighet[rediger | rediger kilde]

Koffein gir toleranse allerede etter få dagers sammenhengende bruk. Ved kronisk inntak av mer enn 500 mg daglig (tilsvarer rundt 1 l kaffe) over tid kan koffeinisme oppstå. Koffeinisme kan medføre nedsatt almentilstand og karakteriseres av symptomer som angst, irritabilitet, søvnløshet, hjertebank, diare og forhøyet puls. Store mengder kaffe kan dermed forklare uklare problemer enkelte sliter med.

Abstinenssymptomer[rediger | rediger kilde]

Brå seponering av koffein kan gi abstinensplager og det vanligste abstinenssymptomet er moderat til intensiv hodepine. Andre abstinensfenomener i form av depresjon, angst, tretthet, slapphet, irritabilitet, humørsvingninger, rastløshet, konsentrasjonsproblemer, oppkast, muskelsmerter og influensaliknende symptomer kan også forekomme. Abstinensen starter 12–24 timer etter seponering, når sitt maksimum etter 24–48 timer og kan vare i opptil en uke. Etter lang tids bruk av koffein i høye doser kan abstinensplagene bli betydelige.

Avvenning[rediger | rediger kilde]

Den beste måten å kvitte seg med avhengigheten på er å trappe ned inntaket gradvis over en periode på 8 til 10 dager. På denne måten kan man unngå de mest plagsomme abstinenssymptomene når inntaket opphører fullstendig. Abstinens er sjelden farlig og selv om den er ubehagelig er dette å anse som en liten pris å betale dersom det er koffeininntaket som ødelegger helsen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Pasienthåndboka – Hva er koffein?
  • Olav Spigset – Farmakologiske effekter av koffein