Hopp til innhold

Kjempetreveps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjempetreveps
Hunnen har et kraftig eggleggningsrør, brunlig på bildet.
(Urocerus gigas)
Nomenklatur
Urocerus gigas
Linnaeus, 1758
Populærnavn
Kjempetreveps
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieBartrevepser
SlektUrocerus
Økologi
Habitat: i nærheten barskog
Utbredelse: Europa, Asia, Nord-Afrika
i Norge
Larve 43 mm
Kjempetreveps i Hamburg
Bartreveps

Kjempetreveps er en av bartrevepsene (Siricidae) og lever helst i skog med bartrær. Kjempetrevepser er store vepser med et kraftig eggleggningsrør (brodd). Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Når de flyr høres en tydelig summing.

Det hender at kjempetrevepsen flyr i bebodde områder utpå sensommeren, og er derfor ofte å se i dagspressen som «Hva er dette ?» Grunnen er at de kan være klekt fra ved eller at hunner ofte flyr over større områder og leter etter et sted å legge egg.

Kjempetreveps lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage.

Dette usedvanlig store insektet med svarte og gule signalfarger kan virke skremmende på folk som ikke vet at kjempetrevepsen er helt ufarlig. Inntrykket forsterkes av den grove summelyden som grenser mot klapring når den flyr.

Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». Hunnen er mellom 24 og 44 millimeter og har en mørk kropp med gule flekker på bakkroppen. Eggleggningsrøret er kraftig. Det er gul-brunt, men mørkt ut mot spissen. Hannen er mindre enn hunnen, bare mellom 12 og 32 millimeter.

Vingene er svakt røykfarget. Beina er gule, bortsett fra at lårene (femur) er mørke. Hodet er bredest bak øynene, og er svart med en stor gul flekk bak hvert øye. Antennene er trådformet, gul av farge.

Hunner har i bakkroppen, noe beholdere (mycetangier), med et slim. Dette slimet har soppsporer, og litt av det legges sammen med eggene.

Larvens kropp er avlang og avrundet kvadratisk i tverrsnitt, den mangler bukføtter og beina er svært korte.

Kjempetreveps finnes i åpen barskog. De oppsøker ofte hogstfelt. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Flygetiden er fra juli til september, på solskinnsdager. Vanligvis er det hunnen en ser, hanner er sjeldnere.

Hver hunn legger et sted mellom 50 og 350 egg. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Hunnene legger egg i nylig felte grantrær uten bark, eller levende trær som allerede er syke. Hun velger helst vanlig gran, lerketre, furu eller edelgran. Eggene legges i grupper på 4-8 egg, mellom 5 og 10 millimeter inn i treet. Etter eggleggingen dekkes eggene med et slim som inneholder en tredrepende sopp.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De gnager i treet og soppen følger etter. Soppen bryter ned treverket noe som gir larven letter tilgang på næringen, som er trefiber og sopphyfer. Etterhert som larven gnager utvider gangen seg i bredden. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer noen centimeter inn i treet.

Kjempetreveps tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar 2-3 år.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Kjempetreveps har vid utbredelse og finnes i store deler av Sør- og Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika. Finnes i Norge.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Kjempetreveps er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en parafyletisk gruppe, siden de trolig har gitt opphav til stilkvepser.

Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]