Kjell Tellander
| Kjell Tellander | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. mars 1899 Oslo | ||
| Død | 24. sep. 1968 (69 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, kommunedirektør, offentlig tjenesteperson | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 4. desember 1945–31. desember 1949 | |||
| Valgkrets | Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark | ||
Kjell Tellander (1899–1968) var en norsk offentlig tjenestemann. Han var rådmann i Bodø kommune i 40 år og administrativ leder for gjenreisningsarbeidet i Nord-Norge. I perioden 1945–1949 var han også stortingsrepresentant for Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark. Han representerte Høyre.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i Kristiania, nå Oslo.[2][3] Faren Thomas Tellander (1869–1941) var redaksjonssekretær i Tidens Tegn og en sannsynlig opphavsmann til Vær varsom-plakaten.[2][3][4]
Kjell Tellander tok juridisk embedseksamen i 1922. Han flyttet til Tromsø for å begynne som fullmektig hos byfogden. Han ble etter hvert også konstituert som byfogd. I 1927 ble han juridisk sekretær hos teknisk rådmann i Aker kommune.[2][3]
I mai 1928 ble Tellander, som akkurat hadde fylt 29 år, ansatt som borgermester, senere rådmann, i Bodø kommune. Med kortere avbrudd satt han i stillingen frem til han gikk av med pensjon ved utgangen av 1967.[2][3][5][6]
I august 1940 ble han utnevnt av Administrasjonsrådet til administrativ leder for gjenreisningen av krigsskadde steder i Nord-Norge, deriblant Bodø. Mellom 1945 og 1965 ble gjenreisningsbyen Bodøs folketall tredoblet fra 5 000 til 15 000.[6][7] Tellander satt også i rådet for Husbanken.[2]
Tellander lot seg nominere på førsteplass på Høyres liste for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark ved stortingsvalget i 1945. Han og partiet så stortingsplassen som en forlengelse av innsatsen for byen og gjenreisningen.[6][8][9] Han satt hele perioden i Stortingets kommunalkomité.[2] Tellander tilhørte en eksklusiv gruppe innen Høyres stortingsgruppe som tok navnet «telleristene» etter ham, og som møttes regelmessig på restauranten Telle i Oslo. De avgjorde utfallet i en del saker i stortingsgruppen. Blant medlemmene var John Lyng, Sjur Lindebrække og Rolf Stranger.[10][11][12][13]
Tellander ble tildelt Norges by- og herredsforbunds utmerkelse i 1966.[2]
I 1968 ble et portrettmaleri utført av Håkon Stenstadvold, som Tellander hadde sittet modell for mens han levde, avduket på Bodø rådhus.[14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nordlandsposten, verkets språk norsk, side(r) 2, utgitt 27. september 1968[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h «Kjell Tellander». Stortinget.no.
- ^ a b c d Hougen, Bjørn (red.) (1947). Studentene fra 1917. Biografiske opplysninger samlet til 30-års jubileet 1947. Oslo. s. 273.
- ^ Fremo, Skjalg (1994). Presseskikk. En rapport om presseetikk og personvern – med stikkprøver fra norske aviser gjennom hundre år. Institutt for journalistikk. s. 18–21.
- ^ Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816–1966. Bodø kommune. s. 396.
- ^ a b c «Rådmann Tellander slutter i tjenesten». Nordlandsposten: 5. 18. desember 1967.
- ^ Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816–1966. Bodø kommune. s. 482.
- ^ «Kvalitet og fornyelse». Nordlandsposten: 2. 20. september 1945.
- ^ «Politisk rundskue i Verdensteatret i går». Tromsø. 6. oktober 1945.
- ^ Stranger, Rolf (1972). I all fortrolighet. Oslo: Aschehoug. s. 200–202.
- ^ Stranger, Rolf (1969). «Er det ikke sneklokker?». I Halle, Ranik. Tillit og kontakt. Festskrift til Sjur Lindebrække på 60-årsdagen 6. april 1969. Oslo: Aschehoug. s. 84–85.
- ^ Norland, Andreas (1987). Hovedstadens Høyre. Utgitt ved Oslo Høyres 100-års jubileum 10. oktober 1984. Oslo. s. 100.
- ^ Langslet, Lars Roar (1989). John Lyng. Samarbeidets arkitekt. Oslo: Cappelen. s. 74.
- ^ «Rådmann Tellanders minne». Nordlands Framtid: 6. 9. desember 1968.