Kjøretøyoppsett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
DTM-kjøretøy med hjulene fjernet for å justere kjøretøyoppsettet

Innen motorsport viser oppsettet til en raserbil til ulike justeringer og innstillinger gjort for å optimalisere kjøretøyets oppførsel (ytelse, kjøreegenskaper, pålitelighet, og så videre). Kjøretøyoppsettet kan endres fra løp til løp vasert på blant annet sjåførens kjørestil og personlige preferanser, baneutforming, løpsformat og vær. Kjøretøyoppsett viser vanligvis ikke til det å maksimere ytelsen til en motor, men istedet det å optimalisere bilens ytelse for banen det skal kjøres på. Som et moteksempel er det ikke uvanlig for motorsyklister å skru ned effekten på motorene sine for å sikre at motorsykkelen akselererer på en forutsigbar måte.

Eksempler på komponenter som vanligvis er justerbare på raserbiler inkluderer støtdemper og stabilisatorstag (hjuloppheng), girforhold og differensialbrems, dekktrykk og -type, vinkel på vinger for nedoverkraft, spissing og cambervinkel, bremsebalanse, begrensning på hjulsving og rattutslag og bakkeklaring.

Justeringenes påvirkning på kjøreegenskapene[rediger | rediger kilde]

Følgende avsnitt viser hvilke resultater man generelt kan vente seg ved diverse justeringer av oppsettet, men det kan være unntak for forskjellige kjøretøy eller oppsett. Generelt bør man gjøre en endring om gangen og i små trinn for å kunne vurdere virkningene. Justering av én egenskap vil ofte gå på bekostning av en annen egenskap.[1]

Komponent Redusere understyring Redusere overstyring
Massefordeling flytte tyngdepunktet bakover flytte tyngdepunktet fremover
Fremre støtdemper mykere stivere
Bakre støtdemper stivere mykere
Fremre stabilisatorstag mykere stivere
Bakre stabilisatorstag stivere mykere
Valg av fremre dekk1 større kontaktareal² mindre kontaktareal
Valg av bakdekk mindre kontaktareal større kontaktareal²
Fremfelgenes bredde eller diameter (vil endre dekkets form, men ikke kontaktareal) større² mindre
Bakfelgenes bredde eller diameter (vil endre dekkets form, men ikke kontaktareal) mindre større²
Dekktrykk foran* lavere trykk høyere trykk
Dekktrykk bak* høyere trykk lavere trykk
Cambervinkel på forhjulene øk negativ camber reduser negativ camber
Cambervinkel på bakhjulene reduser negativ camber øk negativ camber
Bakvinge mindre større
Fronthøyde (fordi denne vanligvis påvirker cambervinkelen og rullemomentet) senk fronthøyden hev fronthøyden
Bakre høyde hev bakenden senk bakenden
Fremre spissing reduser øk
Bakre spissing reduser øk
1) Dekkets kontaktflate kan økes ved å bruke bredere dekk eller dekk med færre spor i slitemønsteret for kjøring i tørt vær (i ekstreme tilfeller: mønsterløse dekk). Færre dreneringsspor vil dog åpenbart føre til dårligere grep i vått vær eller andre dårlige værforhold.

2) Disse forbedrer også veigrepet under de fleste forhold.

* Alle dekk har et optimalt trykk som gir mest mulig grep. Ved å øke trykket vil grepet minske sakte, mens ved å senke trykke under dette punktet vil føre til at grepet minker raskt.

Senking av massesentrumet er en annen egenskap som alltid vil hjelpe på kjøreegenskapene (samt redusere sjansen for å rulle rundt). Dette kan til en viss grad gjøres ved å kjøre uten vinduer eller bruke plastvinduer, ha lett tak, panser og bagasjedør, redusere bakkeklaring, og så videre. å øke sporbredden (bredere hjul som stikker lengre ut fra bilen) kan ha en lignende effekt, men man må også ta i betraktning at en bredere bil vil ha mindre ledig plass på veien til å forsere svinger og hindringer. Stivere fjæring og/eller støtdemper både foran og bak vil generelt gi bedre kjøreegenskaper på bekostning av komfort ved kjøring over små humper. Felger av lettmetall (som regel aluminium eller magnesium) kan gi mer responsiv akselerasjon grunnet mindre mindre roterende masse.

Bilens rullesenter er en annen grunnleggende faktor, og det bør utvises stor forsiktighet for å unngå å senke tyngdepunktet forbi bilens rullesenter. Avstanden mellom bilens tyngdepunkt og dens rullesenter er kjent som roll couple (rullekobling), eller den lengden som bilen ruller rundt. Ideelt sett bør rullesenteret og massesenteret være samme sted slik at bilen utviser null rulling. Se også elgtest.

Treghetsmomentet kan reduseres ved å redusere massen, som for eksempel ved å bruke lettere støtfangere og skjermer eller ingen i det hele tatt.

Temperaturen til bremsene kan vedlikeholdes innenfor et optimalt vindu ved å justere bremsebalansen og grad av motorbremsing.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Slik liker Andreas å sette opp rallybilen sin». Red Bull (norsk). Besøkt 20. mars 2022.