Lettmetall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Lettmetall er en fellesbetegnelse på metaller med lav atommasse. Med lettmetaller menes ofte metaller med en densitet opp til 4 500 kg/m³, men grensen mot andre metaller er ikke entydig.

De viktigste lettmetallene er aluminium, magnesium, titan og beryllium. Disse metallene og deres legeringer har stor styrke i forhold til vekten. Litium, kalsium, kalium, natrium og scandium regnes også som lettmetaller.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Lettmetallfelg

Aluminium brukes i transportmidler som biler, båter, tog og fly og innen romfart, bokser til drikkevarer, aluminiumsfolie, takplater og mange slags konstruksjoner som møbler.

Beryllium absorberer ikke røntgenstrålinger og blir av den grunn brukt som «vinduer» i røntgenrør. Siden det er hardt, lett og bevarer formen over et stort temperaturområde blir beryllium brukt i supersoniske kampfly, romfart og satellitter. «Måneraketten» Saturn 5 hadde for eksempel dyser av rent beryllium. I kjernefysiske våpen blir beryllium brukt som nøytron-reflektor rundt ladningen for å redusere den kritiske massen.

Litium brukes i litiumbatterier og til medisinsk bruk.

Magnesium brukes i aluminiumslegeringer for å gjøre det sterkere. Det benyttes også i fyrverkeri. Magnesiums lave vekt og gode elektriske egenskaper gjør at det er mye brukt i mobiltelefoner og annet bærbart elektronisk utstyr.

Titan brukes alene eller i legeringer som materiale til romraketter, jetfly, ubåter, verktøy samt tennis- og squash-racketer. Til medisinsk bruk egner titan seg godt som implantat-materiale, på grunn av at det ikke er giftig og ikke utløser frastøtningsreaksjon i kroppen.