Nedoverkraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frontvingene på Formel 1-biler fra tre forskjellige epoker. Fra topp: Ferrari 312T4 (1979), Lotus 79 (1978), McLaren MP4/11 (1996),

Nedoverkraft er en nedoverrettet kraft (omvendt løftekraft) som oppstår på grunn av de aerodynamiske egenskapene til et kjøretøy. Nedoverkraften er en kraft, og har SI-enhet newton (symbol N).

Bruk[rediger | rediger kilde]

Formålet med nedoverkraften på racerbiler er å presse bilen mot bakken slik at det blir mer friksjon mellom dekkene og bakken. Slik får bilen bedre grep og kan kjøre raskere gjennom svinger.

formel 1-biler oppnås dette blant anent med front- og bakvinger (kalt spoiler). På konseptbilen McMurtry Spéirling oppnås ekstra nedoverkraft ved hjelp av en elektrisk vifte.

Andre navn[rediger | rediger kilde]

Nedoverkraft kalles noen ganger marktrykk, men marktrykk er strengt tatt et trykk (kraft fordelt på areal, SI-enhet Pa, eller N/m²) og sier noe om påkjenningen mot underlaget, i motsetning til nedoverkraft som sier noe om grepet til bilen.

Se også[rediger | rediger kilde]