Vedlikehold av dekk
Tilsyn med og vedlikehold av dekk handler om å inspisere for slitasje og skader på dekk slik at man kan justere og gjøre tiltak for å ta vare på dekkene slik at de varer lengre, eller detektere eller forutse når man bør reparere eller bytte dekk dersom nødvendig. I motsetning til dekkene kan som regel de samme felgene brukes gjennom hele bilens levetid. Utslitte dekk kan føre til punktering, dårlig grep og lengre bremselengde.
Den viktigste grunnen til at man må bytte dekk er slitasje fra friksjon mot underlaget, som på biler typisk gjør at dekket slites mer på kontaktflaten mot dekkets utside.
Ujevn eller hurtig dekkslitasje kan være forårsaket av for lavt lufttrykk, overbelastning eller feil hjulstilling. Særlig økt slitasje på bare den ene siden av et dekk kan tyde på dårlig hjulstilling. I noen tilfeller kan slitasjen komme av at dekket tar borti bilen, dette medfører typisk skade på dekkets sidevegg.
Mønsterdybde[rediger | rediger kilde]
Dekktilsyn er vanligvis ansvaret til sjåføren, og i grove tilfeller kan man sanksjoneres av vegvesenet eller politiet.
På gatebiler er begynner dekkene å bli utslitte når mønsterdybden er mindre en 3 mm for sommerdekk og 4 mm for vinterdekk.[1] I Norge er den absolutt lovlige grensen for kjøretøy under 3.5 tonn på 1.6 mm for sommerdekk og 3 mm for vinterdekk.[2]
Mønsterløse racingdekk[rediger | rediger kilde]
I racing brukes mønsterløse dekk med et tykt lag av gummi ved kjøring i tørre forhold, ettersom et dekk uten mønster vil ha større kontaktareal med vegen dermed kan gi bedre grep. Dersom det kommer regn vil mønsterløse dekk ikke drenere bort vann slik at det oppstår vannplaning, og slike dekk blir da svært glatte og mister mye grep. Av denne grunnen er mønsterløse dekk forbudt på offentlig veg.
Lufttrykk[rediger | rediger kilde]
Lufttrykket i dekkene vil variere med temperaturen, og bør derfor måles når dekket er kaldt. Temperaturen i dekkene kan variere stort med kjøring, og for å få konsekvente målinger det kan derfor være hensiktsmessig å måle tre timer etter siste kjøring eller så lenge man har kjørt mindre enn 1 km.[3] Anbefalt dekktrykk står ofte i bilens brukermanual og på siden av dekkene,[4][5] og ligger typisk rundt 2.5 bar relativt trykk (3.5 bar absolutt trykk) på gatebiler. På grunn av sakte lekkasjer må man av og til fylle på luft via ventilen, og dette kan for eksempel gjøres med trykkluft som ofte er tilgjengelig på bensinstasjoner.
For lavt trykk kan føre til tidlig og ujevn dekkslitasje, høyere drivstofforbruk og økt risiko for punktering, særlig ved langkjøring i høy hastighet og høye temperaturer. Lavt dekktrykk er anslått å senke levetiden på dekk med opptil 20%.[6] Mange nye biler overvåkingssystemer for dekktrykk, enten i form av indirekte eller direkte dekktrykksovervåkning.
Overvåkning[rediger | rediger kilde]
En av de mest informative måtene å vedlikeholde dekkene på er å rutinemessig sjekke lufttrykket, ettersom det kan gi en indikasjon på hvilke eventuelle problemer dekket kan ha. Flere faktorer kan føre til raskere dekkslitasje, eksempelvis tung bremsing og rask svinging, tung lasttransport og dårlige veier, feil dekktrykk (for lavt eller høyt trykk), eller andre former for dårlig vedlikehold.[bør utdypes] På biler uten TPMS-sensorer må sjekk av trykk gjøres manuelt, og amerikanske National Highway Traffic Safety Administration anbefaler at dekktrykket sjekkes minst en gang i måneden.[7]
Rotering mellom frem- og bakdekk[rediger | rediger kilde]
Frem- og bakdekk kan slites ujevnt. Bakhjulsdrevne biler sliter gjerne mer på bakdekkene, mens forhjulsdrevne biler sliter mer på fordekkene. Noen bytter derfor om på for- og bakhjulene rutinemessig (for eksempel foran hver sesong) for å jevne ut dekkslitasjen slik at dekkene varer lengre.
Reservehjul[rediger | rediger kilde]
De fleste kjøretøy har med reservehjul ferdig montert på en egen felg i tilfelle man får punktering utenfor allfarvei. På moderne biler er mindre disse ofte plassert i bagasjerommet, og er gjerne smalere enn de andre hjulene på bilen for å spare vekt og penger. I utgangspuntket skal en bil ha like dekk på hver side i henhold til det som står i vognkortet, og slike reservehjul er derfor ikke ment å brukes til å kjøre veldig langt før man får fikset det punkterte hjulet. Noen biler har reservedekk i fullstørrelse slik at dette ikke er nødvendig, men i så fall må man også ha samme dekktype.[trenger referanse]
Utstyr som er er hendig å ha for å bytte hjul er jekk og hjulkryss, og dette er ofte inkludert når man kjøper ny bil. Ofte er det ikke inkludert hånd- eller fotpumper, og man kan for eksempel benytte en sykkelpumpe dersom denne har passende ventil. Det finnes også i handelen bokser med trykkluft for nødfylling.
Noen biler og lastebiler er utstyrt med dekk som har et ekstra innerdekk (run-flat tire) slik at de kan kjøres videre inntil 80 eller 100 kilometer.
Bytting av slitebane[rediger | rediger kilde]
I noen tilfeller bytter man ut slitebanen på utslitte dekk i stedet for å bytte til et helt nytt dekk. Særlig på store dekk er dette rimeligere, men anses som en mye dårligere teknisk løsning, og gjøres stort sett bare på lastebiler og andre store kjøretøy.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Krav til mønsterdybde på sommerdekk og vinterdekk | NAF». nye.naf.no. Besøkt 4. september 2022.
- ^ Lovdata. «Når kan du bytte til sommerdekk? - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 4. september 2022.
- ^ «How to Check Tire Pressure Bridgestone Tires».
- ^ «Safercar.gov - tires». Arkivert fra originalen 14. juli 2007. Besøkt 15. april 2007.
- ^ «Tires Safety Checklist» (PDF). NHTSA. Arkivert fra originalen (PDF) 14. november 2016. Besøkt 22. november 2016.
- ^ «Tire Maintenance». RimsWheelsNTires. Besøkt 22. november 2016.
- ^ «How Often Should You Change Your Tires?». CapitolTires.com.