King’s Bench Prison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
King's Bench Fengsel, tegnet av Augustus Pugin og Thomas Rowlandson (1808-11).

King's Bench Prison var et engelsk fengsel i Southwark i sørlige London. Det ble opprettet i middelalderen og eksisterte fram til det ble stengt i 1880. Det har sin navn fra høyesterettsdomstolen King's Bench hvor rettssaker vedrørende injurier, ærekrenkelser, konkurs og andre mindre lovovertredelser ble hørt; som sådan var fengselet ofte benyttet som gjeldsfengsel fram til denne praksisen ble avviklet på 1860-tallet. På 1500-tallet var det ett av fengslene som ble benyttet for å fengsle politiske og religiøse fanger.[1] I 1842 ble det omdøpt til Queen's Prison («dronningens fengsel») slik også domstolen ble Queen's Bench, og senere ble det kalt for Southwark Convict Prison («Southwarks straffangefengsel»).

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det første fengselet på dette stedet i middelalderen, antagelig tilbake til 1300-tallet, kanskje også eldre,[2] ble opprinnelig konstruert fra to hus og var lokalisert på Angel Place, utenfor Borough High Street i Southwark. Som med andre juridiske bygninger ble det ofte et mål ved opprør og opptøyer; det ble brent i 1381 og 1450.

I løpet av styret til kong Henrik VIII ble nye fengselsbygninger bygget innenfor en omliggende mursteinsmur. Denne ble til sist revet i 1761.[3]

Nye bygninger[rediger | rediger kilde]

Lokaliseringene av King's Bench Prison og fengselet Horsemonger Lane Gaol, ca. 1833.
King's Bench Prison i 1830.

De nye bygningene i 1758 som erstattet de gamle hadde en byggekostnad på 7800 pund for 16 000 m2, reist på stedet nær St George's Fields. Det lå sør for Borough Road, nær dens veikryss med Blackman Street/Newington Causeway, og en kort distanse fra fengselet Horsemonger Lane Gaol. Selv om det var langt større og bedre ansett enn en del andre fengsler i London, fikk det nye King's Bench Prison et omdømme for å være skittent, trangbodd og utsatt for utbrudd av sykdommer som tyfus. Gjeldsfanger måtte selv sørge for egen seng, mat og drikke.[1] De som hadde råd til det kunne kjøpe «frihet fra reglene», noe som gjorde at de kun bo utenfor selve fengselsmurene, men i nærheten av en radius på ca. 5 km.[4]

Den 10. mai 1768 ble den radikale John Wilkes fengslet for å ha skrevet en artikkel i avisen The North Briton som i harde ordlag kritiserte kong Georg III. Fengslingen utløste et opptøyer av Wilkes' tilhengere, og i den påfølgende konfrontasjonen med ordensmaktens soldater ble fem mennesker drept i det som ble kalt for St George's Fields-massakren.[4] Som ved tidligere tider ble bygningen hardt skadd i en brann under Gordonopptøyene i 1780. Charles Dickens' roman Barnaby Rudge (1841) omtalte disse voldelige opptøyene.[5][6] I dette tilfellet var det John Wilkes som kommanderte troppene som skjøt på mobben, noe som førte til at han mistet mye av den popularitet han tidligere hadde blant radikale krefter. I alt ble rundt 290 mennesker drept som følge av opptøyene.[7]

I 1842 ble fengselet omdøpt til Queen's Prison og tok imot gjeldsfanger fra Marshalsea og Fleet Prisons, og sendte egne fanger som ble bedømt som sinnssyke til Bethlem Royal Hospital. De fordeler som fanger tidligere kunne kjøpe ble forbudt. Ikke lenge etter, på 1870-tallet, ble administrasjonen overført til Home Office (innenriksdepartementet), deretter stengt og revet.

Litterære forbindelser[rediger | rediger kilde]

Den engelske dramatikeren Thomas Dekker ble fengslet i King's Bench Prison grunnet en gjeld på 40 pund til faren til John Webster. Han satt fra 1612 til 1619, men kunne fortsette å skrive i fengselet.

I Charles Dickens' roman David Copperfield (1850)[8] er figuren mr. Micawber fengslet for gjeld i King's Bench Prison, fengslet for gjeld. Madeline Bray og hennes far bodde i fengselet innenfor «frihet fra reglene» i romanen Nicholas Nickleby (1839). Fengselet er også diskutert av figurene mr. Rugg og Arthur Clennam i Lille Dorrit (1857).[9]

I Herman Melvilles roman Billy Budd, Sailor (1924) er King's Bench Prison referert til da Melville beskrev John Claggart som mulig som mulig anklaget ved King's Bench.

Kjente fanger[rediger | rediger kilde]

  • John Penry (1559–1593), Wales' mest kjente protestantiske martyr, satt innestengt i King's Bench Prison før han ble hengt.
  • Claude de la Colombière (1641-1682), fransk jesuitt.
  • Richard Baxter (1615–1691), engelsk puritansk kirkeleder
  • Marc Isambard Brunel (1769-1849), fransk ingeniør i England, fengslet for gjeld
  • Charles Clerke (1741–1779), engelsk marineoffiser, seilte med kaptein James Cook. Han satt i King's Bench Prison for sin brors gjeld. I fengselet fikk han tuberkulose som til sist drepte ham.[10]
  • John Pell (1611–1685), engelsk matematiker, fengslet for gjeld.
  • William Combe (1742–1823), engelsk eventyrer og forfatter, gjeldsfange.
  • Edmund Curll (ca. 1675–1747), bokselger og utgiver, fengslet for uanstendige utgivelser.
  • Moses Pitt (ca. 1639–1697), bokselger og utgiver, satt i fengsle i sju år for gjeld. Forfatter av The Cry of the Oppressed (1691), en redegjørelse av forholdene for gjeldsfanger.[11]
  • Alexander Davison (1750–1829), engelsk forretningsmann og en nær venn av admiral Horatio Nelson, fengslet for bedrageri
  • John Galt (1779–1839), skotsk romanforfatter og politisk og samfunnskommentator, «den første politiske romanforfatter på engelsk språk».[12] Han satt fengslet i flere måneder for ikke å innfri sin gjeld.[13]
  • Robert Gouger (1802–1846), en av grunnleggerne av South Australia og den første koloniguvernør av South Australia. Han ble fengslet for gjeld til sin trykker. Der delte han celle med Anthony Bacon (1796-1864), offiser i den britiske hæren, og lærte om sørlige Australia fra kaptein Henry Dixon. Han ble reddet av sin bror.
  • Emma Hamilton (1761-1815), kurtisane og elskerinnen til lord Nelson, satt et år i King's Bench Prison for gjeld, flyktet deretter til Frankrike for å omgå sine kreditorer til tross for den pågående Napoleonskrigen og døde der ikke lenge etter i fattigdom og alkoholisme.
  • Benjamin Haydon (1786–1846), engelsk kunstmaler, spesialisert på storstilte historiske bilder, slet med finansielle problemer som førte til gjeldsfengsel gjentatte ganger.
  • Alexander Holburn, 3. baronet (død 1772), skotsk offiser i den britiske marine. Han ble utnevnt til kaptein i 1763, men ble fengslet for gjeld før han kunne ta kommandoen over sitt skip. Satt i fengselet til kort tid før sin død.[14]
  • William Hone (1780–1842), engelsk satiriker, forfatter, og utgiver. Hans vellykte kamp mot den britiske regjeringen i 1817 var et vendepunkt i kampen for trykkefriheten. Han ble fengslet for gjeld, men venner kom ham til utsetning.
  • Mary Robinson (ca. 1757–1800), skuespiller, poet, forfatter og berømthet. Satt fengslet for sin ektemanns gjeld.
  • Robert Recorde (ca. 1512–1558), walisisk lege og matematiker, som blant annet oppfant Likhetstegnet. Etter å ha blitt saksøkt av en politisk fiende, ble han arrestert for gjeld og døde i King's Bench Prison.
  • John Rushworth (ca. 1612–1690), engelsk advokat, historiker og politiker, satt de siste seks årene av sitt liv i King's Bench Prison
  • Richard Ryan (1797–1849), poet, dramatiker og biograf, fengslet for gjeld i 1761.
  • Christopher Smart (1722–1771), poet og skribent, fengslet for gjeld.
  • Charlotte Turner Smith (1749–1806), poet og romanforfatter, fengslet i 1784 sammen med sin ektemann Benjamin for hans gjeld.
  • William Smith (1769–1839), geolog, fengslet for gjeld, løslatt i 1819.
  • John Horne Tooke (1736-1812), geistlig, filolog og politisk forfatter, fengslet grunnet sin støtte til amerikanske kampen for frihet fra Storbritannia.
  • John Wilkes (1725–1797), engelsk radikal politiker, fengslet for å ha skrevet et uanstendig dikt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «King's Bench prison», The Oxford Companion to British History
  2. ^ «Southwark Prisons», British History Online
  3. ^ «Additional Information (South): King's Bench», Crime & Punishment. UK: London Footprints.
  4. ^ a b «King's Bench Prison», Spartacus Educational
  5. ^ Dickens, Charles: Barnaby Rudge A Tale of the Riots of 'Eighty, , hos Project Gutenberg
  6. ^ «The Gordon Riots», National Archives
  7. ^ Bloy, Marjie (30. august 2003): «The Gordon Riots, June 1780», Victorian Web
  8. ^ Dateringen gjelder bokutgivelsene
  9. ^ «Dickens' London» Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine.
  10. ^ The Captain Cook Encyclopædia, s. 62. John Robson. Random House Australia. ISBN 0-7593-1011-4.
  11. ^ Tedder, Henry Richard (1896): «Pitt, Moses» i: Lee, Sidney: Dictionary of National Biography. 45. London: Smith, Elder & Co.
  12. ^ «Reformers and Radicals: A Man's a Man», BBC Writing Scotland
  13. ^ «John Galt», Dictionary of Canadian Biography
  14. ^ «A97: Captain William Holburne», Holburne Museum of Art
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=King’s_Bench_Prison&oldid=23605109»