Gordonopptøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gordonopptøyene, maleri av Charles Green, 1896.
Gordonopptøyene i et maleri av John Seymour Lucas.

Gordonopptøyene var omfattende opptøyer som brøt ut i London i England i 1780. Det begynte som en anti-katolsk protest mot Paptistloven av 1778 (Popery Act), den første loven som en oppmykning av begrensningene mot katolisisme i England. Loven bidro til katolsk emansipasjon, det vil si at mange av restriksjonene på katolsk religionsutøvelse og begrensninger av katolikkers borgerrettigheter ble mildnet eller fjernet. Gordonopptøyene, som har navn etter lederen for kampanjen, George Gordon, utviklet seg fra protest mot loven og til opptøyer og plyndringer.[1][2] Opptøyene var de mest ødeleggende i Londons historie.

Paptistloven av 1698 hadde pålagt en rekke bøter og begresninger på katolikker i England, men Paptistloven av 1778 mange av disse. Den innledende fredelige protestdemonstrasjonen førte til omfattende herjinger og plyndringer.[3][4] Malt på veggen av Newgate fengsel var det en proklamasjon av fanger som hadde blitt satt fri ved autoriteten av «Hans majestet, kong Mobb». Betegnelsen «Kong Mobb» fikk senere betydningen av et uregjerlig og skremmende proletariat, og ble senere på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet benyttet som navn på radikal gruppe i England.[5]

Opptøyene i London skjedde midt under Den amerikanske uavhengighetskrigen da Storbritannia var i kamp med amerikanske opprørere, Frankrike, Spania og De forente Nederlandene. Det førte til en ubegrunnet frykt for at opptøyene hadde vært et bevisst forsøk fra Frankrike og Spania på å destabilisere Storbritannia før en umiddelbar invasjon, tilsvarende som den spanske armada i 1779.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Formålet med loven som ble vedtatt i 1778 var å fjerne visse restriksjoner på katolsk trosutøvelse og på katolikkers deltagelse i samfunnslivet som hadde blitt innført under Vilhelm III. En av de viktigste endringene var at katolikker ikke lenger skulle tvinges til å avlegge en religiøs ed dersom de gikk inn i de væpnede styrker. Dette var nødvendig for å kunne rekruttere nok soldater til de pågående konfliktene på kontinentet og i Amerika.

George Gordon samlet protestanter i kampanje Protestant Association for å tvinge myndighetene til å trekke loven tilbake. Han spilte på frykten for «papisme», gjeninnføring av absolutt monarki og et angrep på England fra katolske land på kontinentet.

Opptøyene[rediger | rediger kilde]

Den 29. mai 1780 kalte Gordon inn til et møte, og det ble bestemt at man skulle marsjere til Parlamentet for å levere et opprop med underskrifter mot loven.

2. juni 1780 samlet mellom førti og seksti tusen seg og marsjerte fra St George's Fields mot Parlamentet under slagord som «No Popery». Langs ruten sluttet mange flere seg til. Demonstrantene forsøkte å trenge seg inn i House of Commons, men da de ikke klarte det begynte mobben å spre seg. Gordon gikk inn og leverte oppropet.

På utsiden hadde folk igjen begynt å samle seg, og snart brøt det ut opptøyer. Newgate fengsel ble brent ned, andre fengsler ble angrepet og fanger ble sluppet ut, katolske kapeller og katolikkers hjem ble ødelagt. Flere offentlige bygninger, blant annet Bank of England, ble også angrepet.

Den 7. juni, etter fem dager med ukontrollerte opptøyer, ble hæren kalt ut. 285 personer ble drept, og nær 200 skadet. Mange ble arrestert, og mellom tyve og tredve ble henrettet. Gordon var blant de arresterte, og på grunn av hans ledende rolle ble han tiltalt for høyforræderi og plassert i Tower of London. Den strenge anklagen kan ha reddet livet hans; retten kom til at han ikke hadde hatt noe forrædersk forsett, og han ble frikjent. Hadde han fått en mildere tiltale kunne det endt med fellende dom, og ettersom svært mange forbrytelser fortsatt var belagt med dødsstraff kunne han endt i galgen.

Opptøyene inngår i handlingen i Charles Dickens' historiske roman Barnaby Rudge (1841).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brayley, Edward Wedlake; Brewer, James Norris; Nightingale, Joseph(1810): London and Middlesex. Printed by W. Wilson, for Vernor, Hood, and Sharpe.
  2. ^ Horn, David Bayne; Ransome, Mary (1996): English Historical Documents 1714-1783. Routledge. ISBN 978-0-415-14372-1.
  3. ^ Haywood, Ian (11. mars 2013): «The Gordon Riots of 1780: London in Flames, a Nation in Ruins», Museum of London, Gresham Collage
  4. ^ Rogers (1998), s. 152
  5. ^ Kunzru, Hari (1. mai 2008): «The mob who shouldn't really be here. King Mob», Tate Etc, 13

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rogers, Nicholas (1998): Crowds, Culture and Politics in Georgian Britain, Oxford: Clarendon Press, kapittel 5, «The Gordon Riot», s. 152–175.
  • Nicholson, John (1985): The Great Liberty Riot of 1780, Bozo, ISBN 0-904063-16-X.
  • Hibbert, Christopher (1990): King Mob: The Story of Lord George Gordon and the Riots of 1780. Dorset Press. ISBN 0-88029-399-3.