Khazarisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Khazarisk
Kart
RegionSørlige Russland, nordlige Kaukasus, den pontisk-kaspiske steppe og deler av Sentral-Asia
Utdøddmellom 1000 og 1300
Lingvistisk
klassifikasjon
Tyrkisk
Oghurtyrkisk
Khazarisk
SkriftsystemVariant av tyrkiske runer, det hebraiske alfabetet og muligens kyrillisk, latin, gresk, arabisk og georgisk skrift
Språkkoder
ISO 639-3zkz

Portal: Språk

Khazarisk, også kalt khazari og khazaris, er et utdødd tyrkisk språk. Det var språket til middelalderens khazarer, som var et halvnomadisk turko-mongolsk folk som hadde sin opprinnelse i Sentral-Asia.

Det har vært uenighet om hvilken underavdeling av den tyrkiske språkfamilie som khazarisk tilhørte. Den nåværende konsensus går ut på at khazarisk var et oghurtyrkisk språk («lir»), som var i slekt med hunisk, avarisk, bolğarsk og tsjuvasjisk. Det var også muligens påvirket av gammeltyrkisk og uigurisk. Andre har betraktet det som et oghuztyrkisk språk («shaz») eller et sørvestlig tyrkisk språk.

Antagelser om at det var et vestiransk språk som var påvirket av kaukasiske språk, er i dag forkastet. Arabiske lærde i middelalderen klassifiserte khazarisk som tyrkisk, men likevel klart forskjellig fra andre tyrkiske språk, deriblant hos oghuztyrkerne. De bemerket også at både khazarisk og mer utbredte former for tyrkiske språk ble talt over store deler av Khazaria.

De få gjenlevende eksempler på khazarisk, er alle identifisert som tilhørende den tyrkiske språkfamilie.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Selve navnet «khazar» er i seg selv et vitnesbyrd om språkets tyrkiske tilhørighet. Det ser ut til å ha forbindelse med et tyrkisk verb som betyr «som vandrer». I moderne tyrkisk (som tilhører den vestlige undergreinen av oghuztyrkisk) er det tilsvarende ordet gezer. Khazarene var et «vandrende» eller halvnomadisk folkeslag.

hebraisk er det «kuzari» כוזרי i entall og «kuzarim» כוזרים i flertall. På arabisk er det خزر; på tyrkisk entall er det «hazar» og på flertall «hazarlar». På gresk er det Χαζάροι; på russisk Хазары, på tatarisk entall er det «xäzär» og på flertall er det «xäzärlär», på persisk er det خزر og på latin er det «gazari» eller «cosri».

Turko-Mongoler[rediger | rediger kilde]

Det er mange uløste spørsmål som gjør det vanskelig å foreta en eksakt klassifisering av khazarisk. Et av de grunnleggende problemer er den vage naturen til navnet «khazar». Det var et tyrkisk ord, men vi vet ikke om det refererte til en spesifikk tyrkisk stamme, eller om khazarene var et forbund av ulike tyrkiske stammer. Vi kan heller ikke utelukke at navnet hadde en politisk og geografisk opprinnelse som ikke var etnolingvistisk.[1]

Antropologiske data viser oss at regentene tilhørte en mongoloid etnisk gruppe, med enkelte europide eller kaukasoide elementer. Kjernestammene i føderasjonen som ledsaget det kongelige dynastiet var således protomongoler,[1][2] men de snakket ikke et protomongolsk språk, i hvert fall ikke utad og offisielt.

I stedet benyttet de et tyrkisk språk, og de tyrkiske stammene i føderasjonen snakket trolig en rekke tyrkiske språk.[3] Det er mulig at navnet «khazarisk» ble brukt om et enkelt språk, men det er også mulig at det var en fellesbetegnelse på flere språk. Ut fra kildene som vi har til rådighet, er det ikke mulig å bestemme omfanget av navnets bruk.[4]

Khazaria var en stat som dekket et polyglot (flerspråklig) og polyetnisk (multikulturelt) område, med iranske, finske, ugriske, slaviske og nordkaukasiske språk.[5] Vi kan derfor ikke utelukke språklig samkvem mellom khazarisk og andre språk, i form av låneord og lignende. Teorien om at khazarisk var et vestiransk språk, som var påvirket av nordkaukasiske språk, er derimot forkastet.

Arabiske historikere[rediger | rediger kilde]

Historiske krøniker er ikke entydige når det gjelder den lingvistiske klassifiseringen av khazarisk. Den persiske geografen og historikeren Al-Istakhri (d. 957) skrev følgende i sitt verk om khazarene:

SitatSpråket til khazarene er forskjellig fra språket til tyrkerne og perserne, og heller ikke språkene til noen annen gruppe av menneskeheten har noe til felles med det. Språket til bǒlgarerne ligner på språket til khazarene, mens burtas har et annet språk.Sitat
[4]

Al-Istakhri nevner at befolkningen i Darband, i det nåværende Dagestan, snakket khazarisk sammen med andre språk (dagestanske språk) som er hørende til dette fjell-landskapet.[6]

Den arabiske historikeren Al-Masudi (896–956) listet opp khazarene blant typer av tyrkere, og fortalte at de ble kalt sabirer på tyrkisk og xazar på persisk.[4]

Under omtalen av Volga-Bulgarerne og sawarene (sabirene) bemerket den persiske historikeren Al-Biruni (973–1048) at deres språk var en «blanding mellom tyrkisk og kazarisk.»[6][7]

Den arabiske geografen Al-Muqaddasi (945–991) beskrev khazarisk som «svært uforståelig».[6]

I sin sammenligning mellom khazarisk og uniformiteten i ordinære tyrkiske språk, skrev Al-Istakhri:

SitatNår det gjelder tyrkerne, alle av dem – Toquz Oghuz, Qirgiz, Kimek, Oguz og Qarluq – er deres språk det samme. De forstår hverandre. Selv om khazarisk tilhører eller ligner på oghuro-bulgarske språk, er det distinkt forskjellig fra dem.Sitat
[8]

Kievbrevet[rediger | rediger kilde]

I dag er det få gjenlevende eksempler på khazarisk språk, først og fremst det som har overlevet i de historiske kildene. Eksisterende skrevne eksempler er først og fremst skrevet på hebraisk. Det eneste skrevne enkeltord på khazarisk er ordet HWQRWM, «jeg har lest (dette eller det)» på slutten av Kiev-brevet. Ordet er skrevet i tyrkisk runiform-skrift (tyrkiske runer), hvilket kan tyde på at dette manuskriptet hadde overlevet konverteringen til jødedommen.

Det er imidlertid tenkelig at khazarisk tidvis i enkelte samfunn ble skrevet med kyrillisk eller hebraisk, latin, gresk, arabisk eller georgisk skrift.

Orkhon-manuskriptet, tyrkisk runiform - skrift på Kiev-brevet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Golden 2011, side 224
  2. ^ Golden 1992, side 235
  3. ^ Golden 2011, side 151-224
  4. ^ a b c Golden 2011, side 225
  5. ^ Golden 2011, side 151
  6. ^ a b c Golden 2011, side 226
  7. ^ Golden 2011, side 235
  8. ^ Golden 2011, side 227

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]