Tsjuvasjisk
Hopp til navigering
Hopp til søk
- «Tsjuvasjisk» kan også referere til Tsjuvasjia og tsjuvasjer.
Tsjuvasjisk | |||
---|---|---|---|
Чăвашла Tsjavasjla | |||
Brukt i | Russland, Ukraina, Kasakhstan, Usbekistan | ||
Region | Tsjuvasjia | ||
Antall brukere | 1 834 500[1] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Tyrkisk Oghurtyrkisk Tjuvisjisk | ||
Skriftsystem | Det kyrilliske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | cv | ||
ISO 639-2 | chv | ||
ISO 639-3 | chv | ||
Glottolog | chuv1255 | ||
![]() ![]() |
Tsjuvasjisk (cf. polsk: czuwaski, ukrainsk: чуваська / tsjuvas'ka) er et oghurtyrkisk språk som tales av ca. 1,7 mill. mennesker i den russiske republikken Tsjuvasjia ved Volgas midtre løp, med sentrum sørvest for Kazan.
Språket kan deles i to dialekter, anatri i sør og virjal i nord. I dag skrives tsjuvasjisk med et tillempa russisk alfabet. Skriftspråket bygger på anatri.
Tsjuvasjene regnes som etterkommere etter bulgartyrkerne (volgabulgarene) som tidlig i det første årtusen var bosatt ved Azovhavet og nedre Don, og som innvandra til området på 600-tallet. En annen gruppe utvandra til Balkan og ble seinere slavisktalende. Det er derfor et slektskap mellom tsjuvasjisk og det utdødde språket protobulgarsk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Эктор Алос-и-Фонт, «Преподавание чувашского языка и проблема языкового поведения родителей», Чувашский государственный институт гуманитарных наук, 2015, Шупашкар.