Gammeltyrkisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gammeltyrkisk, også kalt østlig gammeltyrkisk, orkhontyrkisk og gammeluyghur, er den eldste dokumenterte form for tyrkisk, og er blitt funnet i göktürkiske og uiguriske inskripsjoner som er datert fra det 7. til det 13. århundre. Gammeltyrkisk er det eldste kjente eksempel på den orkhontyrkiske underfamilie, som idag bare er bevart i det moderne østyugurisk. Det er likevel ikke opphav til uigurisk, som har sin opprinnelse i middeltyrkiske språk.

Gammeltyrkisk finnes attestert i en rekke skriftspråk, deriblant tyrkiske runer, gammeluighurisk skrift (en avart av det sogdiske alfabet), brahmi-skrift, det manikeiske alfabet og nastaliqskrift,

Gammeltyrkisk refererer ikke til et enkelt språk, men til en samling stadier av ordinær tyrkisk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.