Keplerstjernen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Keplerstjernen, eller Fredsstjernen, er en 45 meter høy kunstinstallasjon ved Oslo lufthavn, utformet av kunstneren Vebjørn Sand. Den er plassert nord for krysset der europavei 16 møter europavei 6 ved Gardermoen Business Park.

Gardermoen Næringspark AS ba i 1999 kunstneren Vebjørn Sand om å skape et landemerke i den planlagte næringsparken på Gardermoen.

Stjernen består av 102 stålrør og 13 stålkuler som er skrudd sammen ved hjelp av forborede gjengehull i kulene og bolter i hver stavende. Stjernespissene er sveist sammen. På stålskjelettet er det på de 20 stjernearmene montert krakelerte glassplater. Stjernen er 15 meter i diameter. Den er boltet til en betongsokkel bestående av tre trekantede, 30 meter høye, etterspente betongsøyler. Skulpturens høyde er totalt 46m.[1] Det kraftige lyset gjør at stjernen er synlig flere kilometer unna i mørket.[2]

Selve stjernen er basert på en utforming av Johannes Kepler, og er en videreutvikling av ikosaederet, som er ett av de fem platonske legemene og består av 20 trekanter, og er laget av et skjelett av stål med krakelert glass.[3][4]

Inspirasjonen til betongsøylene som stjernen er festet til, hentet Sand fra nunataken Arnesteinen i Dronning Maud Land, som han så under en ekspedisjon i Antarktis i 1996.[3]

Stjernen ble brukt under utdelingen av Nobels fredspris til Leger uten grenser i 1999, som er grunnen til navnet Fredsstjernen.[3] Kunstverket ble offisielt tent ved årsskiftet 1999/2000.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kunstprosjekt med Vebjørn Sand». Besøkt 11. mai 2020. 
  2. ^ SIW GRINDAKER (22. desember 1999). «Tente på stjerna». Dagbladet. Besøkt 11. mai 2020. 
  3. ^ a b c Ole Kristian Ellingsen (januar 2015). «En tåre for fred». Passasje (norsk). Flytoget: 12–15. 
  4. ^ Marius Wærhaug Madsen (5. oktober 2014). «Derfor er Keplerstjernen rosa» (norsk). Romerikes Blad. Besøkt 4. mars 2015. 
  5. ^ «Keplerstjernen, Gardermoen Park» (norsk). Hille Melbye Arkitekter. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 3. mars 2015.