Saltfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Saltfjorden
Saltfjorden
Saltfjorden sett fra Bodøsjøen mot Sandhornøya
LandNorge
Lengde40 km
Bredde4 km
InnløpVestfjorden
ForbinderSkjerstadfjorden og Misværfjorden
ArmerFleinværfjorden og Beiarkjeften i sør, og i nord Landegodefjorden

Saltfjorden (lulesamisk: Sáltovuodna)[1] er en bred fjord som strekker seg fra Fleinvær vest til Hopen i øst i Bodø og Gildeskål kommuner. I nord er fjorden avgrenset av Bliksvær – Bodølandet, i sør NordarnøyaStraumøyaKnaplundsøya. Bodø by ligger rett på nordsiden av fjorden.

Skrivemåten Saltenfjorden brukes også og er godkjent, men ikke anbefalt av Statens kartverk.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

I Store norske leksikon er den egentlige Saltfjorden beskrevet til å gå fra Fleinvær til Saltstraumen og Godøystraumen, med en lengde av 40 km. Men at fjorden fortsetter innover i Skjerstadfjorden via Saltstraumen med sidearmene Misværfjorden og Saltdalsfjorden helt inn til Rognan. Samlet blir da fjordsystemets lengde fra Fleinvær til Rognan hele 80 km langt.[2] Imidlertid har Farvannsbeskrivelsen «Den norske los» den beskrivelsen som er gitt i ingressen, altså at fjorden strekker seg fra Fleinvær til Hopen.[3] Med denne beskrivelsen er lengden av fjorden også cirka 40 km, med en bredde på rundt 4 km mellom Straumøya og Bodøhalvøya. Mot sør er Fleinværfjorden og Beiarkjeften, og i nord Landegodefjorden fjordarmer.[4]

Største dybde ytterst i Saltfjorden er 500 meter, mens dybden nord for Straumøya varierer mellom 200 og 375 meter midtfjords.[4]

I farvannsbeskrivelsen står det videre at fjorden er meget værhard, samt at strømmen er sterk. Strømmen går som regel østover langs Straumøya og vestover på nordsiden av fjorden.[3]

Foruten Bodø er det også en større kai ved asfaltverket i Vikan. Dessuten er det en god havn i Seivågen på Straumøya og i Valosen på nordsiden av fjorden.[3]

Det er flere båtruter som krysser fjorden, disse har Bodø havn som utgangspunkt. Den ytre del av fjorden har mange øyer og holmer, der det største fyret som markerer leden er Tennholmen fyr.

Saltfjorden har forurensning av kadmium, uten at noen punktkilde er identifisert. Taskekrabbe fanget i et stort område nord for fjorden bør ikke spises. [5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Saltfjorden». Faktaark. Kartverket. Besøkt 23. februar 2017. 
  2. ^ Saltfjorden i Store norske leksikon
  3. ^ a b c Farvansbeskrivelse Rørvik – Lødingen og Andenes (PDF). 5 (6 utg.). Stavanger: Statenskartverk Sjøkartverket. 2016. s. 148. ISBN 82-90653-17-4. 
  4. ^ a b Saltfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  5. ^ «Saltfjorden og nordover». Miljøstatus.no. Besøkt 23. desember 2016.