Karl Filip av Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

For prinsen født i 1979, se Carl Philip av Sverige.

Prins Karl Filip av Sverige, Hertug av Värmland, Närke og Södermanland (medaljong fra hans samtid).

Karl Filip (Carl Philip) (født 22. april 1601Reval slott i vår tids Estland, død 25. januar 1622 i Narva) var en svensk prins av huset Vasa, hertug av Södermanland, Närke og Värmland. Han var sønn av kong Karl IX av Sverige og Kristina av Holstein-Gottorp, og yngre bror av Gustav II Adolf.

Karl Filip giftet seg 5. mars 1620 i hemmelighet med Elisabet Ribbing, som i 1622 (etter prinsens død) fødte deres datter Elisabet Carlsdotter (Gyllenhielm).

Karl Filip er fremfor alt kjent for at han på et tidspunkt var en av kandidatene til å bli tsar av Russland. Et russisk sendebud ble i 1611 sendt til Stockholm med dette tilbudet til den svenske kongen. Byen Novgorod, som sto under svensk beskyttelse, hadde lansert Karl Filip som sin kandidat. Tsarvalget fant sted under tumultartete former i Moskva rundt årsskiftet 1612–1613 (Den store urotiden). Da Karl Filip sommeren 1613 kom over til Viborg, var det allerede for sent, og han måtte vende hjem.[1] I stedet for Karl Filip valgte man en kandidat som ble lansert i siste liten; Mikhail Romanov. Huset Romanov kom etter dette til å sitte på den russiske tronen helt til 1917.

Karl Filips kandidatur hadde hela tiden blitt motarbeidet av hans mor, enkedronning Kristina, som mente han var altfor ung.

Etter å ha avsluttet sine studier foretok Karl Filip 1617–1618 en reise i Danmark, Tyskland og Frankrike. Karl Filips hertugdømme hadde blitt etablert av faren gjennom et donasjonsbrev i 1609. Siden han ikke var myndig hadde enkedronningen blitt utpekt til hans formynder, og hun sto hardt på hans rettigheter overfor Gustav II Adolf, noe som særlig i 1617 førte til harde konflikter mellom Gustav Adolf på den ene siden og enkedronningen og Karl Filip på den andra.[2]

På denne tiden var Sverige innblandet i den russiske borgerkrigen, og det svenske veldet i Baltikum ble konsolidert. Militær fremgang ble oppnådd blant annet ved Jakob De la Gardies beleiring av Novgorod.

Karl Filip deltok også selv i det svenske felttoget i Baltikum som Gustav II Adolf innledet i 1621. Sommeren 1621 beleiret svenskene Riga. Stilt overfor faren for å bli stormet og plyndret kapitulerte byen i midten av september. For Karl Filip skulle seiersrusen bli kortvarig. Han ble syk kort etter inntakelsen av Riga og ble fraktet til Narva. Tilstanden hans ble verre, og natten til 25. januar døde prinsen.[3] Det har gjennom et av Gustav Adolfs brev til sin søster Katarina vist seg at kongen sørget dypt over sin bros død.[4]

Byen Filipstad i Värmland har fått navn etter Karl Filip. I Uppsala finnes en studentforening som holder Vasaprinsens minne i hevd, Sällskapet Karl Filip av Vasa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar red.,  (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 14, s. 1243. Svensk Uppslagsbok AB, Malmö.
  2. ^ Carlquist, Gunnar red.,  (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 14, s. 1243. Svensk Uppslagsbok AB, Malmö.
  3. ^ Karl, svenska prinsar, 1. Karl Filip i Nordisk familjebok (2. utgave, 1910)
  4. ^ Anonym (1915). Tal och skrifter av Gustav II Adolf, s. 77. Norstedts, Stockholm.