Lída Baarová

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lída Baarová
1937 Lida Baarova im Film 'Patrioten'.jpg
Født 7. september 1914
Praha
Død 27. oktober 2000
Salzburg
Søster Zorka Janů
Nasjonalitet Tsjekkia

Lída Baarová (født 14. september 1914 som Ludmila Babková i Prag (Bøhmen), død 28. oktober 2000 i Salzburg) var en tsjekkiskfødt tysk skuespillerinne.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter sin utdannelse ved skuespillerakademiet i hjembyen spilte hun i sin første filmrolle 17 år gammel i filmen Pavel Čamrda's karriere (Kariéra Pavla Čamrdy). Hennes mor sang i et kor og spilte i en rekke teaterstykker; hennes ynfre søster, Zorka Janů (1921–1946), ble også filmskuespillerinne.

Karriere i Det tyske rike[rediger | rediger kilde]

I 1934 ble hun ansatt ved det tyske Universum Film AG (UFA), og spilte 1935 i filmen Baccarole. Den mannlige hovedrollen spilte Gustav Fröhlich, som Baarová hadde et forhold til. De bodde sammen i et hus på halvøyen Schwanenwerder i Berlin. Senere fulgte filmer som Einer zuviel an Bord (1935), Verräter (1936), Patrioten (1937) og Die Fledermaus (1937), samt engasjementer ved Deutsches Theater og Freie Volksbühne.

Etter at hun hadde møtt Joseph Goebbels utviklet det seg et heftig kjærlighetsforhold mellom dem, som også ble offentlig kjent. Goebbels ønsket å skille seg fra sin kone Magda til fordel for Baarová. Men etter bønn fra Magda grep Adolf Hitler inn og fikk Goebbels til å redde ekteskapet. Hitler intervenerte 16. august 1938 og irettesatte sin minister, og sa til ham at i lys av hans «perfekte ekteskap» såvel som til den planlegte tyske innmarsj i Tsjekkoslovakias Sudetenland, var hans forgold til en tsjekkisk skuespillerinne en umulighet. Lidia Baarová ble fortalt av Berlins politisjef Wolf-Heinrich von Helldorff at hun hadde å avbryte sitt forhold til immediately øyeblikkelig. Etter dette fikk Baarová ikke flere engasjementer i Tyskland.[1][2][3]

Filmen Preussische Liebesgeschichte fra 1938, nettopp innspilt før Hitler grep inn mot forholdet Goebbels/Baarova, hvor hun spilte hovedrollen, fikk fremvisningsforbud på grunn av krigen med Polen (den handlet om kjærlighetsforholdet mellom keiser Wilhelm I og den polsk-tyske prinsesse Elisa Radziwill), og ble først satt opp på kino etter krigen.

I 1938 reiste Baarová tilbake til Bøhmen og senere Italia, men fikk ikke lenger noe fotfeste i filmbransjen.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I 1956 lot hun seg skille fra sin ektemann Jan Kopecky og spilte teater i Østerrike og Tyskland.

I 1958 giftet hun seg i Salzburg med den svenske professor Kurt Lundwall. Ektemannen døde i 1980, og hun tilbragte resten av sitt liv alene i Salzburg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kay Weniger: Zwischen Bühne und Baracke. Lexikon der verfolgten Theater-, Film- und Musikkünstler 1933 bis 1945. Mit einem Geleitwort von Paul Spiegel. Metropol, Berlin 2008, ISBN 978-3-938690-10-9, S. 424 f.
  • Stanislav Motl: Lída Baarová, Joseph Goebbels. Die verfluchte Liebe einer tschechischen Schauspielerin und des Stellvertreters des Teufels. Prag 2009, ISBN 978-80-7281-387-2.

Referaneer[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Manvell, Roger (2006). Doctor Goebbels: his life and death. Fraenkel, Heinrich. MBI Publishing Company. s. 171. ISBN 978-1-85367-715-1. 
  2. ^ Kreimeier, Klaus (1999). The Ufa story: a history of Germany's greatest film company, 1918-1945. University of California Press. s. 246. ISBN 978-0-520-22069-0. 
  3. ^ «"Toužila po slávě za každou cenu," říká o Lídě Baarové Stanislav Motl» (Czech). Czech Television. 9 September 2009. Besøkt 29 January 2012.