Karl Aagaard Østvig jr.
| Karl Aagaard Østvig jr. | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. okt. 1925 Oslo | ||
| Død | 25. des. 1944 (19 år) Modlin utenfor Warszawa | ||
| Beskjeftigelse | Frontkjemper, filmskuespiller, håndballspiller | ||
| Far | Karl Aagaard Østvig | ||
| Mor | Maja Rajdl | ||
| Søsken | Lillemari Østvig | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser |  Jernkorset av 2. klasse | ||
| Troskap | Tyskland | ||
| Tjenestetid | 1942–1945 | ||
| Enhet |  Waffen-SS | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
| IMDb | IMDb | ||
Karl Aagaard Østvig jr. («Bulle») (født 24. oktober 1925 i Oslo, død 25. desember 1944[1] utenfor Warszawa) var en norsk skuespiller, idrettsmann, frontkjemper og SS-Untersturmführer. Han var sønn av operasangeren Karl Aagaard Østvig, som også var medlem av Nasjonal Samling.
Idrettsmann[rediger | rediger kilde]
Aagaard Østvig jr. var norgesmester i håndball i 1941 og 1942. Han deltok også i de nasjonalsosialistiske «Sommerleikene». Han var også en lovende slalåmkjører og turner.[2]
Som skuespiller[rediger | rediger kilde]
Han huskes særlig for å ha spilt den mannlige hovedrollen i den eneste norske nazistiske spillefilmen som er laget; Unge viljer med manus og regi av Walter Fyrst.
Frontkjemper[rediger | rediger kilde]
Han meldte seg 10. mars 1943 til Det Norske Skikompani og fikk utdannelse i Sennheim i Alsace og Dresden. Han ble her plukket ut til offisersutdannelse, men det ble bestemt at han trengte fronterfaring først og han ble sendt til Den norske legion som da var trukket tilbake til Mitau i Latvia.[3]
Han ble deretter sendt til SS-Junkerschule i Bad Tölz.[2] hvor han gikk på 11. Kriegs-Junker-Lerhgang i perioden 6. september 1943 til 11. mars 1944.[3] Her ble han uteksaminert sammen med 23 andre nordmenn. 1. april 1944 kom han til SS-Panzergrenadier Regiment 23 Norge, en enhet i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland» som troppsjef og ble forfremmet til SS-Untersturmführer 21. juni 1944.[3]
Etter en tid ved Narva-fronten ble han sendt til Hammerstein i Rheinland-Pfalz for å utdanne soldater og deretter en kort permisjon i Norge. Da han vendte tilbake som troppsjef ved fronten, ble han tildelt Jernkorset av andre klasse dagen før han ble drept. Han ble funnet truffet av flere skudd bak bunkeren 25. desember 1944 ved landsbyen Modlin utenfor Warszawa i Polen og ble gravlagt der.[3][4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nekrolog i Aftenposten onsdag 14. mars 1945
- ^ a b Nekrolog av Jakob Fogstad i Fritt Folk 13. mars 1945.
- ^ a b c d Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, side 310-311, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82.92870-64-8
- ^ Eirik Veum: Deres ære var troskap - Nordmenn drept i tysk tjeneste, s.107 (Vega Forlag 2017)