Karel Otčenášek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karel Otčenášek
Født13. apr. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
České Meziříčí[2][3][4]
Død23. mai 2011[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (91 år)
Hradec Králové[2][4]
BeskjeftigelseSkribent, katolsk prest (1945–), katolsk biskop (1950–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedDet pavelige lateranuniversitet
NasjonalitetTsjekkia
Tsjekkoslovakia[3]
GravlagtHradec Králové
Medlem avspeiderbevegelsen
Utmerkelser1. klasse av T.G. Masaryks orden
Våpenskjold
Karel Otčenášeks våpenskjold
Karel Otčenášek på Commons

Karel Otčenášek (født 13. april 1920 i České Meziříčí i Tsjekko-Slovakia, død 23. mai 2011 i Hradec Králové i Tsjekkia) var en tsjekkisk katolsk prelat og erkebiskop. Han var ved sin død den tjenesteeldste katolske biskop i verden.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Karel Otčenášek var sønn av en hjulmakermester. Fra 1931 gikk han på det erkebiskoppelige gymnasium i Praha og begynte å studere teologi i Hradec Králové i 1939. Før krigen brøt ut ble han av biskop Mořic Pícha sendt til Roma for å studere. Der var han ved det pavelige kollegium Nepomucenum og tok lisensgrad i teologi ved det pavelige Lateranuniversitet.

Prest[rediger | rediger kilde]

Otčenášek ble presteviet den 17. mars 1945. Etter krigen vendte han tilbake til hjemlandet og virket som kapellan i Týnec nad Labem, Horní Roveň nær Pardubice, og i Žamberk. Fra oktober 1949 var han viserektor ved prtesteseminaret, som ble oppløst i 1950 av de kommunistiske herskere isom kom til makt ved februarrevolusjonen i 1948.

Biskop under forfølgelsesårene[rediger | rediger kilde]

Biskop Mořic Pícha ble internert i sin residens i begynnelsen av 1950, og kunne ikke utøve sine embedsplikter. Karel Otčenášek da ble apostolisk administrator for bispedømmet Hradec Králové den 30. mars 1950 og med godkjenning fra pave Pius XII hemmelig bispeviet i kappellet i bisperesidensen den 30. april 1950 av biskop Pícha. Paven hadde utnevnt Karel Otčenášek til titulærbiskop av Chersonesus på Kreta og til hjelpebiskop i Hradec Králové og bemyndiget ham til om nødvendig til å overta ledelsen av bispedømmet.

Siden bispevielsen ble utført i hemmelighet og uten samtykke fra statsmyndighetene, ble Karel Otčenášek arrestert og overført til en interneringsleir for prester og ordensfolk i Želiv-klosteret i 1951, der også hjelpebiskopen av Praha, František Tomášek, også satt fengslet. Etter mislykkede forsøk på omskolering ble Otčenášek ført til fengsel Pardubice i 1953 og dømt til 13 års fengsel for høyforræderi i 1954 i Hradec Králové i en rettssak som var blitt forberedt av avhør, isolasjon, og fysisk press.

Han tilbrakte de neste årene i fengslet i Hradec Králové, Mírov, Leopoldov og andre. Selv etter at han ble løslatt ved hjelp av amnesti i mai 1962, fikk han ikke lov til å gjøre pastoralt arbeid og jobbet i et meieri i Opočno til 1965.

Etter en intervensjon fra pave Paul VI fikk han fra 1965 virke som sjelesørger i Trmice nær Ústí nad Labem, men var fortsatt under oppsyn av sikkerhetsmyndighetene og fikk ikke forlate stedet. Under den politiske liberalisering under Alexander Dubček fikk han lov til å arbeide fra 1968 til 1973 i ditt bispedømme Hradec Králové som sogneprest i Hradec Královés forstad Plotiště nad Labem. Selv om han var blitt rehabilitert under Prahavåren i 1968 og dommen fra 1954 var blitt opphevet som ulovlig, fikk han fra 1973 igjen ikke lenger virke i bispedømmet, ettersom de politiske reformene ble trukket tilbake som en del av den såkalte normaliseringen. Biskop Otčenášek måtte da tilbake til den avsidesliggende Trmice, hvor han igjen ble overvåket av statlige sikkerhetstjenester.

Biskop etter Fløyelsrevolusjonen[rediger | rediger kilde]

Først etter Fløyelsrevolusjonen i 1989 var Karel Otčenášek tidlig i 1990 i stand til å tre inn i sitt embede som biskop av Hradec Králové. Ved innselltesen den 27. januar 1990 deltok blant annet p. President Václav Havel og erkebiskopen av Paris, Jean-Marie Lustiger.

Som biskop gjorde han hva han kunne for å gjenoppbygge kirkelivet i sitt bispedømme og sjelesorgen i menighetene. Han satte i gang de mest nødvendige renoveringer av kirkene, kapellene og prestegårdene. Med økonomisk støtte fra det østerrikske St. Pölten bispedømme ble biskopens palass reparert. Et senter for kultur, pastoral omsorg og evangelisering ble opprettet i det tidligere jesuittkollegiet og oppkalt etter nasjonalhelgenen Adalbert - Nové Adalbertinum. Sponsorer fra Østerrike, Tyskland og den sveitsiske kantonen Thurgau deltok i finansieringen av dette. Det biskoppelige gymnasium som ble grunnlagt i 1992, ble oppkalt etter jesuitten Bohuslav Balbín, født i Hradec Králové.

Han ordinerte sin hjelpebiskop Josef Kajnek (1992) og sin etterfølger Dominik Duka (1998), og var ved den bispevielsen av hjelpebiskopene i Olomouc Jan Graubner og Josef Hrdlička i april 1990.

Emeritert erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Biskop Karel Otcenášek hadde sitt virke i Hradec Králové til han fratrådte av aldersgrunner den 6. juni 1998. Han ble promovert til erkebiskop ad personam av pave Johannes Paul II den 24. september 1998.

Deretter var han inntil sin død formann for Den tsjekkiske bispekonferanses kommisjon Rettferdighet og Fred. Han engasjerte seg for godtgjørelse og oppreisning for de urettferdig forfulgte og dømte sjelesørgere, ordensprester og nonner, og politiske fanger, fra den kommunistiske periode. Han engasjerte seg også for at deres livshistorier skulle bevares og bli kjent - Boksserien Kaminky.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • Karel Otčenášek i Velehrad, 1985
    Karel Otčenášek i Velehrad, 1985
  • Karel Otčenášek, 2008
    Karel Otčenášek, 2008
  • Karel Otčenášek, 2009
    Karel Otčenášek, 2009
  • Karel Otčenášek, 2009
    Karel Otčenášek, 2009
  • Karel Otčenášek, 2010
    Karel Otčenášek, 2010
  • Karel Otčenášek, 2010
    Karel Otčenášek, 2010
  • Karel Otčenášek, 2011
    Karel Otčenášek, 2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • TOMEŠ, Josef, a kol. Český biografický slovník XX. století : II. díl : K-P. Praha ; Litomyšl: Paseka ; Petr Meissner, 1999. 649 s. ISBN 80-7185-246-5. S. 502.
  • HANUŠ, Jiří: Malý slovník osobností českého katolicismu 20. století s antologií textů. Brno: Centrum pro studium demokracie a kultury, 2005. 308 s. ISBN 80-7325-029-2.
  • OTČENÁŠEK, Karel; SVOBODA, Bohumil: Víra je můj pevný hrad : rozhovory s arcibiskupem Karlem Otčenáškem a jeho přáteli. Praha: Vyšehrad, 2004. 291 s. ISBN 80-7021-741-3.
  • GÁLIS, Radek. Moje stoleté Československo. České Budějovice: Radek Gális ve spolupráci s nakladatelstvím Eliška Štěpánová - Měsíc ve dne, 2018. ISBN 978-80-907024-8-6.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 155265, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000401916, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Etter den nordkoreanske biskop Francis Hong Yong-ho, som man ikke hadde informasjon om men regner med må ha dødd før Otčenášek.
  7. ^ otce, lest 28. november 2021
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karel_Otčenášek&oldid=22157217»