Augustin Bea
| Augustin Bea | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mai 1881[1][2][3][4] Blumberg | ||
| Død | 16. nov. 1968[1][2][3][4] (87 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1912–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität Humboldt-Universität zu Berlin Universität Innsbruck Pontificio Istituto Biblico | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Akademiet i Aten | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Den bayerske fortjenstorden
De tyske bokhandlernes fredspris (1966) (sammen med: Willem Visser 't Hooft)[5] Storkors av Æreslegionen Æresdoktor ved Universitetet i Wien[6] Honorary doctor of the University of Fribourg Æresdoktor ved universitetet i Freiburg Æresdoktor ved Harvard University Storkors av George Is orden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1960) Æresdoktor ved Fordham University | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Augustin Bea (født 28. mai 1881 i Riedböhringen i Baden i Tyskland, død 16. november 1968 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet en rekke av jesuittenes læresteder i Tyskland og Roma, blant annet som rektor av det pavelige bibelinstitutt i Roma, og var pave Pius XIIs skriftefar. Han var president for Sekretariatet for kristen enhet 1960–1968. Han ble kreert til kardinal av pave Johannes XXIII i 1959, og deltok på konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Han deltok også under Annet Vatikankonsil 1962–1965.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bea var sønn av en tømmermann. Etter folkeskole i Riedböhringen (1888 til 1893) og gymnasforberedende studier ved Lender’schen Heimschule i Sasbach, gymnas i Konstanz (1897 til 1898) og i det erkebiskoppelige gymnasialkonvikt i Rastatt (1898 til 1900) avsluttet han gymnasiet med abitur med de beste karakter i alle vitenskapelige fag.[trenger referanse]
Deretter studerte han katolsk teologi ved universitetet i Freiburg im Breisgau fra 1900 til 1902.
Jesuitt[rediger | rediger kilde]
Den 8. april 1902 trådte Bea inn i jesuittordenen. Etter et toårig novisiat studerte han filosofi fra 1906 til 907 ved Ignatiuskollegiet i Valkenburg (Nederland), og ble i 1907 prefekt ved jesuittenes kollegium i Sittard (Nederland). Etter et kort studieopphold i Innsbruck i 1910 (klassisk filologi), fortsatte han med teologistudier i Valkenburg.
Prest i de tyske ordensprovinser av jesuittordenen[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet av biskop Hermann Jürgens den 25. august 1912. I 1913 ble han dr. theol. Deretter studerte han orientalistikk i 1913 ved universitetet i Berlin. I 1914 ble han superior for jesuittenes residens i Aachen.
I 1917 ble Bea professor for gammeltestamentlig eksegese, og studieprefekt, i Ignatiushaus i Valkenburg. I 1921 ble han provinsial for jesuittenes nettopp opprettede øvretyske ordensprovins, med sete i München.
Virke i Roma[rediger | rediger kilde]
I 1924 overtok han lærestolen for bibelteologi ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma og samtidig som superior for ordensinstituttet for spesialiseringsstudier innen filosofi og katolsk teologi i Roma. I 1924 ble han professor for bibelske innføringsvitenskaper og gammeltestamentlig eksegese.
I 1929 ble han visitator for Det katolske universitet i Tokyo og for jesuittene i Japan. Fra 1930 til 1949 var han rektor for Det pavelige bibelinstitutt.
Han fikk stor anerkjennelse for sitt arbeid for kommisjonen for en ny latinsk oversettelse av Salmenes bok (1940–1949), som Bibelinstituttet ble satt til av pave Pius XII.
Prestelig virke i Vatikanet[rediger | rediger kilde]
Augustin Bea var pave Pius XIIs skriftefar.
I den romerske kurie innehadde han en rekke rådgivende oppgaver i forskjellige kommisjoner og kongregasjoner. I 1931 ble han konsultor for den pavelige bibelkommisjon, i 1936 konsultor for kongregasjonen for seminarer og universiteter, fra 1949 dessuten konsultor for Det hellige officium og fra 1950 konsultor for Rituskongregasjonen.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Den 14. desember 1959 ble han kreert til kardinal med titteldiakoniet San Saba, en tidligmiddelaldersk kirke på Lille Aventinen. Som kardinal ble han medlem av Rituskongregasjonen, Seminar- og universitetskongregasjonen, kongregasjonen for den orientalske kirke så vel som kommisjonen for bibelstudier.
Ut over dette var det kardinal Bea som fikk ledelsen da pave Johannes XXIII med sin motu proprio Superno Dei nutu den 5. juni 1960 opprettet Sekretariatet for fremme av de kristnes enhet. Også i 1960 gav paven ham i oppdrag å forberede en erklæring om Kirkens forhold til jødedommen.
Den 19. april 1962 ble Bea bispeviet av pave Johannes XXIII. I 1963 ble han medlem av Den pavelige kommisjon for reformen av kirkeloven og Det hellige offisium, og i 1964 ble han også kalt til å være med i Rådet for implementeringen av den liturgiske reform. I 1965 ble han president for Den pavelige kommisjon for Neo-Vulgata.
Han deltok på Det annet vatikankonsil, og hans arbeide for pave Johannes XXIII i 1960 om jødedommen ble utgangspunktet for konsilsdokumentet Nostra Aetate. Kardinal Bea var også vesentlig medvirkende til utformingen av dekretet som fremmet kristen enhet (Unitatis redintegratio) og erklæringen om religionsfriheten (Dignitatis humanae).
Kort før sin død i 1968 var han også blitt utnevnt til medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792-1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840-1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci Porcelli (1840-1895) *1876
- Pave Johannes XXIII (1881-1963) *1924
- Kardinal Augustin Bea (1881-1968) *1962[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Augustin Kardinal Bea, Munzinger IBA 00000008975, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 231, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11458[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 55690[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org bea, lest 1. desember 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Første president |
President for Sekretariatet for fremme av kristen enhet |
Etterfølger: Johannes Willebrands |