Jurij Annenkov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jurij Annenkov
Yuri Annenkov (self-portrait, 1910 GRM).jpg
Født11. juli 1889 (juliansk)
Petropavlovsk
Død12. juli 1974 (85 år)
Paris
Gravlagt Cimetière de Bagneux
Beskjeftigelse Kunstmaler, kostymedesigner
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen

Jurij «Georges» Pavlovitsj Annenkov (russisk: Юрий Павлович Анненков; født 11. julijul./ 23. juli 1889greg. i Petropavlovsk, Russland, død 12. juli 1974), var en russisk/fransk maler, grafiker, kunstkritiker og forfatter. Han laget blant annet plakater, illustrasjoner, kostymer og teaterdekorasjoner. Han var en ledende person i innenfor europeisk avantgarde og en av Russlands fremste tegnere.[1][2][3][4] En del av Annenkovs bilder ble utstilt i Berlin i 1922 sammen med andre ledende russiske konstruktivister;[5] utstillingen Die erste russische Kunstausstellung var på Galerie van Diemen med støtte av det nye regimet i Russland.[4] Romanen En beretning om bagateller (1934) var delvis selvbiografisk. I 1966 ga han ut Mine møters dagbok. En tragediesyklus. Han publiserte under pseudonymet Boris Temirjasev.[2]

Poeter i «den russiske sølvalder», fra venstre: Osip Mandelstam, Kornej Tjukovskij, Benedikt Livchits og Annenkov.

Annenkov tilhørte avantgardistene og var i tiden 1911-1913 og fra 1925 bosatt Paris. På 1920 laget han non-figurative komposisjoner med metaller. I 1925 var han Sovjetunionens offisielle utsending til en konferanse, men reiste ikke tilbake og begynte figurativ maling. På 1940 vendte han tilbake til abstrakt, ekspresjonistisk kunst.[1] Han var en teknisk dyktig kunstner med en forkjærlighet for det groteske.[2] Han var særlig kjent for sine portretter. Han var ikke avvisende til den russiske revolusjonen.[3] Annenkov tegnet eller malte portretter av de fremstående personer i samtiden, blant annet Trotskij og Maksim Gorkij.[6] Han malte et portrett av Lenin i 1921. Annenkov besøkte sammen med Lev Kamenjev den syke og sterkt svekkede Lenin i Gorki i desember 1923; Nadezjda Krupskaja nektet ham å lage et nytt portrett.[7][8] Etter revolusjonen underviste han på kunstakademiet i Petrograd.[9]

Lev Trotskij av Annenkov, 1923.

Annenkov møtte Sergej Eisenstein i Paris i 1929-1930 og skisserte der et portrett av Eisenstein.[10] Han malte et portrett av sin venn Jonas Lied.[11] Annenkovs portrett av forleggeren Aleksandr Tikhonov ble i 2014 solgt for 4 millioner pund på auksjon hos Christie's.[12]

I Frankrike sto han for kostymer i Max Ophüls filmer,[13] blant annet Fruens hemmelige timer som han ble Oscar-nominert for.[14] Han laget kostymer til blant annet Black Magic («Cagliostro») (1949) regissert av Gregory Ratoff og Orson Welles i hovedrollen; Annenkov forteller om innspillingen i Italia i sine memoarer.[15]

Hans far, Pavel Annenkov, kom fra en velstående jordeierfamilie og var en ledende litteraturkritiker i Russland og nær venn av Nikolaj Gogol og Ivan Turgenejev. Pavel Annenkov hadde også forbindelser med Karl Marx, Fjodor Dostojevskij og Leo Tolstoj.[16][17][18][19] Annenkov møtte Isaak Babel flere ganger i Paris og de to brevvekslet.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965. 
  2. ^ a b c Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1986. ISBN 8257303178. 
  3. ^ a b Arbeidernes leksikon. Oslo: Arbeidermagasinets forlag. 1932. 
  4. ^ a b Bowlt, J. E. (1981). Art in Exile: The Russian Avant-Garde and the Emigration. Art Journal, 41(3), 215-221.
  5. ^ Århundrets krønike. [Oslo]: Cappelen. 1988. ISBN 8202091683. 
  6. ^ Kjetsaa, Geir (1994). Maksim Gorkij: en dikterskjebne. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205224706. 
  7. ^ Volkogonov, Dmitrij (1995). Lenin: liv og lære. Oslo: Tiden. ISBN 8210039156. 
  8. ^ Stephen Kotkin (2014). Stalin. Paradoxes of Power, 1878 1928. Penguin, New York.
  9. ^ Volkov, S. (2010). St Petersburg: A Cultural History. Simon and Schuster.
  10. ^ Eisenstein, S. (1986). Eisenstein on Disney. Seagull Books Pvt Ltd.
  11. ^ Werenskiold, Marit: «Introduction». Kapittel 1 i Marit Werenskiold (red.): Consul Jonas Lied and Russia. Collector, Diplomat, Industrial Explorer. 1910-1931. Oslo: Unipub, 2008.
  12. ^ «Yuri Annenkov (1889-1974) , Portrait of Aleksandr Tikhonov (1880-1956)». www.christies.com (engelsk). Besøkt 8. desember 2018. 
  13. ^ White, S. M., & White, S. (1995). The cinema of Max Ophuls: magisterial vision and the figure of woman. Columbia University Press.
  14. ^ Schneider, S. J. (2005). 1001 movies you must see before you die. Barron's Educational Series.
  15. ^ Anile, A. (2013). Orson Welles in Italy. Indiana University Press.
  16. ^ Krag, Erik (1937). Leo Tolstoi: ungdomsverker, Krig og fred. Oslo: Gyldendal. 
  17. ^ Kjetsaa, Geir (1937-2008) (1990). Nikolaj Gogol: den gåtefulle dikteren. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205184356. 
  18. ^ Kjetsaa, Geir (1990). Fjodor Dostojevskij: et dikterliv. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205190763. 
  19. ^ Kringla Heimsins: norsk konversasjonsleksikon. Oslo: Nasjonalforlaget. 1948. 
  20. ^ Babel, I., & Babel, N. (2003). Red cavalry. WW Norton & Company.