Kostymedesigner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kostymedesigneren arbeider innen en rekke virkefelt og kunstuttrykk; inne scenekunst - som opera, dans og teater, innen perfomance og happenings, og innen film-, tv- og spillproduksjon.

Kostymedesigneren er opphaver og har opphavsrett til sitt åndsverk i tråd med bestemmelsene i Lov om opphavsrett fra 1. juli 2018, også kalt Åndsverkloven.

De fleste kostymedesignere har sitt levebrød fra en kombinasjon av virkefelt. Både fra scenekunstproduksjoner i det såkalte "frie scenekunstfeltet", med produksjoner finansiert med midler fra Norsk kulturfond eller Den kulturelle skolesekken. Og fra arbeid ved de etablerte teatrene i landet som er medlemmer av NTO, Norsk teater- og orkesterforening, NTO.

Hvordan arbeider kostymedesigneren?[rediger | rediger kilde]

Kostymedesigneren kan selv være initiativtaker til prosjekter, og kostymedesign kan også være selvstendige isolerte verk som står for seg selv. Det vanligste er at kostymedesigneren samarbeider med andre kunstnere. Utganspunktet for et samleverk eller et fellesverk er ofte analyse av dramatisk tekst, nedbrekking og analyse av et partitur, karakteranalyser, devicing eller at kostymedesigneren arbeider i en annen sammenheng hvor kostymer skal være del av et samlet film- eller scenekunstuttrykk.

Kostymedesigneren må ha skarpe analytiske evner og evne til å utvikle sceniske og filmatiske konsepter.

Kostymedesigneren må også beherske god visuell framstillingsevne for å kunne formidle sine designs og idéer. Det kan skje gjennom tegneteknikker, ved hjelp av collage eller andre både to- og tredimensjonale fremstillingsteknikker.

Kostymedesigneren må være godt orientert og ha inngående kjennskap til materialer, forskjellige typer tekstilfiber og til forskning og ny teknologi for å kunne velge hensiktsmessige og bærekraftige materialer til sine arbeider.

Kostymedesigneren må ha god skriftlig og muntlig framstillingsevne for å kunne å formidle sine idéer til sine medarbeidere i det kunstneriske teamet, og til eventuelle arbeids- og oppdragsgivere.

Utdanning i Norge[rediger | rediger kilde]

Norwegian Theatre Academy, NTA og

Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO

Tariffavtale[rediger | rediger kilde]

Kostymedesignere som arbeider ved de etablerte teatrene og scenekunsthusene i Norge i dag omfattes av tariffavtalen SIK-avtalen.

Denne avtalen sikrer at kostymedesignere som kunstnergruppe får være arbeidstakere med de lønns- og arbeidsvilkår som følger av dette. Tariffavtalen ivaretar også den enkelte kostymedesigners visningsrett til sitt åndsverk. Det er NSc i CREO, CREO forbundet for kunst og kultur som eier og forhandler tariffavtalen SIK-avtalen på vegne av sine medlemmer hvert år. SIK-avtalen omfatter i dag kunstnergruppene scenografer, kostymedesignere og designere for figurteater. CREO jobber for at kunstnere som i dag ikke omfattes av SIK-avtalen, men som naturlig hører hjemme der, så som lysdesignere, maskedesignere, lyddesignere og videodesignere, skal omfattes av tariffavtalen. Motpart i forhandlingene er arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Fagforeningstilknytning[rediger | rediger kilde]

Fagforening for kostymedesignere i Norge er Norske Scenografer. (NSc i Creo) Creo forbundet for kunst og kultur.

For kostymedesign for film er det Norsk Filmforbund som forvalter avtaler og kontrakter.