Juozapas Matulaitis-Labukas
| Juozapas Matulaitis-Labukas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. jan. 1894 | ||
| Død | 28. mai 1979 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1918–), katolsk biskop (1965–) | ||
| Embete |
| ||
Juozapas Matulaitis-Labukas (født 19. januar 1894 i Greikonys i Guvernementet Vilna, død 28. mai 1979 i Kaunas) var en litauisk katolsk biskop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha studert fra 1913 til 1918 på presteseminaret i Vilnius ble han i 1918 ordinert til prest. Han var kapellan i Žasliai, Kalesninkai og Švenčioni.
Årene 1922-1926 studerte han sosiale og økonomiske vitenskaper i Tyskland og Sveits. i 1926 ble han doktor i samfunnsvitenskap. Siden 1926 var han kansellist i bispedømmet Kaišiadorys. I 1928 ble han generalvikar der, først under biskop Juozapas Kukta, senere under biskop Teofilius Matulionis.
Han tok seg av byggearbeidene til Kaišiadorys-katedralen, kurien, bispedømmets hvilehjem i Birštoni og anliggender verdrørende menighetsøkonomien. I 1942 ledet han som kapitularvikar bispedømmet Kaišiadorys.
Sammen med biskop Teofilius Matulionis ble han i 1946 arrestert av sovjetisk sikkerhetstjeneste. Han ble dømt til 10 år i fangeleir i Sibir.
Han returnerte til Litauen i 1955 og ble utnevnt til altarist av Raseiniai. Årene 1957-1965 underviste han ved ved Kaunas interdiocesane presteseminar.
Den 6. mai 1965 ble han valgt til guvernør av Kaunas erkebispedømme og Vilkaviškis bispedømme.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 5. desember 1965 ble han bispeviet oblatfedrenes generalat på Via Aurelia i Roma av kardinal Carlo Confalonieri og medkonsekratorene kurieerkebiskop Antonio Samorè og biskop Stefan László av Eisenstadt; og og utnevnt til apostolisk administrator av Kaunas erkebispedømme og Vilkaviškis bispedømme. Han innehadde disse stillingene til sin død.
I 1965 deltok han på den siste sesjonen av Det andre Vatikankonsil. I årene 1966-1979 formann for for de litauske biskopers ordinariekollegium.[1]
Han er gravlagt på Šiluva-basilikaens gravlund.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Kardinal Carlo Confalonieri (1893-1986) *1941
- Biskop Juozapas Matulaitis-Labukas (1894-1979) *1965[2]