Juan Pablo Montoya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Juan Pablo Montoya
FødtJuan Pablo Montoya Roldán
20. sep. 1975[1][2][3]Rediger på Wikidata (48 år)
Bogotá
BeskjeftigelseRacerbilfører, Formel 1-fører Rediger på Wikidata
NasjonalitetColombias flagg Colombia
UtmerkelserIndianapolis 500 Rookie of the Year (2000)
NASCAR Rookie of the Year (2007)
Formel 1-karriere
Sesonger2001-2006
KonstruktørerWilliams, McLaren
Løp95 (94 starter)
Seiere7
Pallplasseringer30
Pole positions13
Poeng307
Km i ledelse2966 km
DebutAustralias Grand Prix 2001
Første seierItalias Grand Prix 2001
Siste seierBrasils Grand Prix 2005
Siste løpUSAs Grand Prix 2006
Plassering 20068.-plass (26 poeng)

Juan Pablo Montoya Roldán (født 20. september 1975 i Bogotá, Colombia) er en colombiansk racerfører som kjørte i Formel 1 fra 2001 til 2006. Fra 2007-sesongen har han kjørt i NASCAR for Chip Ganassi Racing. Han lærte tidlig go-kart-teknikker sammen med faren Pablo, en arkitekt og motorsportentusiast. Høydepunktene i karrieren er blant annet en verdensmestertittel i Formel 3000, en tittel i CART FedEx Championship Series og seire i Indianapolis 500 og Monacos Grand Prix.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Montoya begynte i en alder av seks år å kjøre go-kart i 1981 og før han hadde fylt ni vant han Childrens National Kart Championship. I 1986 vant han juniordivisjonen i det nasjonale mesterskapet og de neste tre årene vant han en rekke lokale og nasjonale titler i klassen Kart Komet. Montoya avsluttet go-kart-karrieren ved å vinne juniormesterskapene i 1990 og 1991.

Montoya gikk til Copa Formel Renault-serien i 1992. Samme år deltok han også i en amerikansk serie styrt av Skip Barber. I 1993 gikk han til Swift GTI Championship, en serie han dominerte med seire i syv av åtte løp. Det påfølgende år, 1994, var et travelt år for den nitten år gamle colombianeren, og han deltok i tre separate serier: Sudam 125 Karting, USA Barber Saab og Formel N i Mexico (en serie han tok tittelen i). Etterhvert som suksessen fortsatte, år etter år, ble Montoya kjent for evnen til å vinne startposisjonen (og løp), av og til startet han først i 80% av løpene en sesong. De neste tre årene konkurrerte han i ulike klasser, og fortsatte stadig oppover i systemet. I 1995 kjørte han i det britiske Formel Vauxhall Championship, og i 1996 i det britiske Formel 3, samtidig som han deltok i løp på Circuit Park Zandvoort, Nederland og Silverstone i Storbritannia.

Formel-racing[rediger | rediger kilde]

Som ungdom i Østerrike slet Juan Pablo Montoya med å skaffe nok penger til å leve. I denne perioden av livet kan han huske at han ikke engang hadde penger til bussen, og i stedet brukte rulleskøyter for å komme seg fra ett sted til et annet. Han var på nippet til å trekke seg fra motorsport, men tilbudet om å delta i Formel 3000 i 1997 var redningen han hadde håpet på. Han avsluttet mesterskapet med en andreplass, og ble lagt merke til av Formel 1-teamet Williams, som signerte en kontrakt med Montoya som testsjåfør fra 1998 av. Ved siden av testkjøringen for Williams konkurrerte han også i Formel 3000 året etter, og vant mesterskapet foran Nick Heidfeld.

CART-karriere[rediger | rediger kilde]

Renault, som hadde levert motorer til Williams, trakk seg ut av Formel 1 ved slutten av sesongen 1997. På dette tidspunktet klarte ikke Williams å få signert en ny avtale med noen store motorleverandører, og for første gang vant ikke teamet ett eneste løp gjennom sesongen 1998. I håp om å trekke flere investorer til teamet gjorde Frank Williams en avtale med eieren av CART-teamet, Chip Ganassi, om å bytte førere, og Ganassis CART-mester fra 1997 og 1998, Alessandro Zanardi, returnerte til Formel 1 mens Montoya tok hans plass i den amerikanske serien CART.

Mens Zanardi hadde en svært dårlig sesong i Formel 1 tok Montoya det amerikanske motorsportmiljøet med storm, takket være bilen som var utstyrt med motor fra Honda og chassis fra Reynard Motorsport. Første år han kjørte, 1999, tok han mestertittelen, noe kun Nigel Mansell hadde klart før ham.

Sesongen, som endte med at Montoya ble kronet den yngste vinner noen sinne i en alder av 24, var tett, spesielt med Dario Franchitti, som ledet mesterskapet helt frem til det siste løpet i California. Begge førerne avsluttet sesongen med like mange poeng, men fordi Montoya hadde vunnet syv løp mot skottens tre fikk han tittelen. Montoyas antall seire, førstestarter og raskeste runder betød at han ble ansett som den raskeste føreren i en serie som manglet hjelpemidler som antispinn, justerbart understell og automatiske girkasser. Samtidig fikk han også kritikk, spesielt fra Michael Andretti og hans team, for sin aggressive kjørestil.

Montoya hadde fortsatt en kontrakt med Williams, og etter den imponerende CART-sesongen ville teamet hente ham tilbake til Formel 1. Colombianeren bestemte seg for at han gjerne ville bli i USA og kjøre CART i ett år til.

I 2000 byttet Ganassi-teamet til Toyota-motorer og chassis fra Lola. Denne kombinasjonen var sterk på ovale baner og i høye hastigheter, men mindre passende for de fleste gatebanene. Toyotas motorer var ikke spesielt driftssikre, og stoppet ofte teamet. Til tross for dette ledet Montoya flere runder enn noen andre, og tok den første seieren med Toyota-motor noensinne. Han var også den mest populære føreren, men i en sesong hvor han ikke fullførte mer enn 60% av løpene klarte han ikke å kjempe om tittelen.

Denne sesongen konkurrerte Ganassi-teamet også i det prestisjefylte Indianapolis 500-løpet, del av rivalserien Indy Racing League. Media og førere var kritiske til måten Juan Pablo kjørte på, og mange IRL-førere kalte ham uansvarlig og spådde at han ville gå ut av løpet tidlig. Mediaaktiviteten rundt løpet var intens, fordi Montoya og lagkameraten Jimmy Vasser var de første noensinne som hadde gått over fra CART for å kjøre i Indy 500. Til tross for offentlige råd fra den doble Indy 500-vinneren Al Unser Jr., som sa at hvis en fører ikke respekterer banen vil den «bite deg, hardt», fortsatte Montoya å kjøre som han gjorde, og hevdet at alle fire hjørner i banen var akkurat de samme, og at banen krevde mindre oppmerksomhet enn gatebanene i CART-serien og i europeisk racing.

Colombianeren ledet 162 av 200 runder, og tok førsteplassen på sitt første forsøk. Han var den første til å gjøre dette etter verdensmester i Formel 1, Graham Hill i 1966, og den første colombianske vinneren noensinne.

Formel 1-karriere[rediger | rediger kilde]

Under løpet Indianapolis 500 i 2000 annonserte BMW Williams at de hadde inngått en toårskontrakt med Montoya, som skulle kjøre med Ralf Schumacher fra 2001 av. Det var knyttet store forventninger til Montoyas tilbakegang til Formel 1, etter det store talentet han hadde vist i den amerikanske CART-serien.

Montoya viste stort potensial fra begynnelsen av, og både kritikere og fans spådde at han ville bli en utfordrer til verdensmestertittelen. I løpet av den første halvdelen av sin Formel 1-karriere viste han gang på gang at han var en svært rask fører og en sterk kandidat til å ta seire. Han ble også tittelutfordrer i 2003, da hans Williams FW25 viste seg å være meget sterk i starten av sesongen. Montoya vant Monaco Grand Prix, og det begynte en serie der han var på pallen 8 ganger på rad. Etter endringer i dekkreglene måtte Michelin, som leverte dekk til Williams, lage et helt nytt dekk for ikke å få de diskvalifisert. Det førte til at lagene som brukte dekk fra Bridgestone, med Ferrari i spissen, ble langt mer konkurransedyktig. Montoyas sjense til å bli verdensmester endte i USA Grand Prix, der et par dårlige dekkvalg gjorde at han endte på 6.-plass. Dette var også det siste løpet han fullførte i 2003.

Canada Grand Prix 2006

Montoya har blitt kritisert for å være upålitelig, og for å gjøre dyrebare feil. Hans kjørestil er karakteristisk for 1980-tallet i Formel 1, noe som gjør det vanskelig for konstruktørene å bygge en bil som passer ham bra fordi alle ingeniører og aerodynamikere har tilpasset sitt arbeid til å passe en mer moderne og mykere kjørestil.

Før 2005 sesongen byttet Montoya lag til McLaren, men han hadde store problemer med å henge med i tempoet til Kimi Räikkönen. På vei inn i sin sjette sesong, 2006, var det tydelig at Juan Pablo Montoya ikke hadde utviklet seg til den tittelutfordreren fans og media hadde forutsett. Midtvei i sesongen ble han erstattet av McLaren til fordel for testføreren Pedro de la Rosa. En sterkt medvirkende årsak til at Montoya ble erstattet var at han kjørte på Raikkonen under USA Grand Prix, slik at begge måtte bryte.

NASCAR[rediger | rediger kilde]

Etter en uoverensstemmelse med McLaren-sjef Ron Dennis etter en ulykke i 2005, flere dårlige løp med McLaren-teamet og stadig kritikk mot teamet ble den allerede synkende tiltroen til Montoya ytterligere svekket.

Texas 2007

Det har blitt hevdet at Montoya ble tilbudt en kontrakt med WilliamsF1, men takket nei. Uten noen kontrakt for sesongen 2007 ser det ut til at Montoya vil avslutte sin Formel-karriere, og gå over til NASCAR.

Den 9. juli 2006 offentliggjorde Montoya sine planer om å konkurrere i NASCARs Nextel Cup fra 2007-sesongen, for Chip Ganassi Racing i bil #42 Dodge.

Den 25. september 2006 ble det bekreftet at en kontrakt var inngått mellom Chip Ganassi og McLaren som gjorde det mulig for Montoya å avslutte sin kontrakt med McLaren, og starte testing for Chip Ganassi og Felix Sabates' NASCAR-innsats.

Den 6. oktober 2006 kjørte Montoya i et løp på Talladega Superspeedway i Alabama. Han kvalifiserte seg som nummer to, lå i ledelsen de ni første rundene og endte opp med en tredjeplass etter at løpet ble stoppet etter 79 av 92 runder.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Plass Poeng
2001 BMW Williams
F1 Team
Williams
FW23
BMW
P80 3,0 V10
AUS
Ret
MAL
Ret
BRA
Ret
SMR
Ret
ESP
2
AUT
Ret
MON
Ret
CAN
Ret
EUR
2
FRA
Ret
GBR
4
GER
Ret
HUN
8
BEL
Ret
ITA
1
USA
Ret
JPN
2
6. 31
2002 BMW Williams
F1 Team
Williams
FW24
BMW
P82 3,0 V10
AUS
2
MAL
2
BRA
5
SMR
4
ESP
2
AUT
3
MON
Ret
CAN
Ret
EUR
Ret
GBR
3
FRA
4
GER
2
HUN
11
BEL
3
ITA
Ret
USA
4
JPN
4
3. 50
2003 BMW Williams
F1 Team
Williams
FW25
BMW
P83 3,0 V10
AUS
2
MAL
12
BRA
Ret
SMR
7
ESP
4
AUT
Ret
MON
1
CAN
3
EUR
2
FRA
2
GBR
2
GER
1
HUN
3
ITA
2
USA
6
JPN
Ret
3. 82
2004 BMW Williams
F1 Team
Williams
FW26
BMW
P84 3,0 V10
AUS
5
MAL
2
BHR
13
SMR
3
ESP
Ret
MON
4
EUR
8
CAN
DSQ
USA
DSQ
FRA
8
GBR
5
GER
5
HUN
4
BEL
Ret
ITA
5
CHN
5
JPN
7
BRA
1
5. 58
2005 Team
McLaren
-Mercedes
McLaren
MP4-20
Mercedes
FO110R 3,0 V10
AUS
6
MAL
4
BHR
 
SMR
 
ESP
7
MON
5
EUR
7
CAN
DSQ
USA
DNS
FRA
Ret
GBR
1
GER
2
HUN
Ret
TUR
3
ITA
1
BEL
14
BRA
1
JPN
Ret
CHN
Ret
4. 60
2006 Team
McLaren
-Mercedes
McLaren
MP4-21
Mercedes
FO108S 2,4 V8
BHR
5
MAL
4
AUS
Ret
SMR
3
EUR
Ret
ESP
Ret
MON
2
GBR
6
CAN
Ret
USA
Ret
FRA
 
GER
 
HUN
 
TUR
 
ITA
 
CHN
 
JPN
 
BRA
 
8. 26

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Sport, verkets språk tysk, Munzinger Sport 01000005793, besøkt 28. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Notable Names Database, verkets språk engelsk, NNDB 510/000206889, besøkt 28. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, verkets språk fransk, GeneaStar person-ID montoyaj, besøkt 28. september 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]