Juan Gerardi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Juan Gerardi
Gerardi Conedera.jpg
Født27. des. 1922[1]Rediger på Wikidata
Guatemala byRediger på Wikidata
Død26. apr. 1998[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Guatemala byRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Menneskerettsaktivist, katolsk prest (1946–)[2]Rediger på Wikidata
Embete
Nasjonalitet GuatemalaRediger på Wikidata

Juan José Gerardi Conedera (født 27. desember 1922 i hovedstaden Guatemala i Guatemala; død 26. april 1998 samme sted) var en guatemalansk katolsk biskop i sitt land aksjonerte for etterforskning av forbrytelser begått under landets borgerkrig og ble myrdet av medlemmer av de guatemalanske militære styrker.

Han ble erklært martyr av pave Frans i 2020, noe som bragte en eventuell saligkåriing av ham nærmere.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Juan Gerardi, hvis forfedre kom fra Italia, gikk på presteseminaret i hjembyen Guatemala. Ved hjelp av et stipend kunne han studere teologi i New Orleans i USA.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest den 21. desember 1946 og arbeidet deretter som sogneprest i forskjellige landsens menigheter i Guatemala som Mataquescuintla, San Pedro Sacatepéquez og Palencia, men også i hovedstaden.

Biskop av Verapaz[rediger | rediger kilde]

Den 9. mai 1967 ble han utnevnt av pave Paul VI til biskop av Verapaz; han ble bispeviet 30. juli 1977 av erkebiskop Bruno Torpigliani, apostolisk nuntius til Guatemala og medkonsekrantrene erkebiskop Mario Casariego y Acevedo C.R.S. av Guatemala og biskop Humberto Lara Mejía, C.M. av Santa Cruz del Quiché. Han ble innført i embedet 11. august samme år.

Han var sterkt involvert i pastoralt arbeid blant den opprinnelige indianerbefolkning (pastoral indígena). I løpet av 1970-årene, da den guatemalanske borgerkrig raste, engasjerte han seg for en offisiell anerkjennelse av urfolksspråkene i Guatemala og var i stand til å få godkjenning for to radiostasjoner som sendte på mayaspråk.

Biskop av Santa Cruz del Quiché[rediger | rediger kilde]

I 1974 ble han utnevnt til biskop av Santa Cruz del Quiché, mens han forble apostolisk administrator av bispedømmet Verapaz.

I sine bispedømmene engasjerte han seg for gjennomføringen av vedtakene fra Det andre Vatikankonsil og Den andre generalforsamling for bispekonferansene i Latin-Amerika og Karibien (CELAM) i Medellín i Colombia i 1968. Likesom innen han ble utnevnt til biskop, var han ofte involvert i menneskerettighetsspørsmål og ble en ledende aktør i å avdekke menneskerettighetsbrudd i landet sitt.

Mellom 1980 og 1983 eskalerte volden raskt mellom hæren og forskjellige geriljagrupper i El Quiché. Hundrevis av katolske kateketer og ledere av de kristne samfunnene, hvorav de fleste kom fra Maya-folket, ble myrdet. Gerardi appellerte gjentatte ganger til militære befal om å stanse overtramp og overgrep og å disiplinere sine soldater.

I 1980 var biskop Gerardi formann for Biskopskonferansen i Guatemala. Han tok åpent opp hendelsene 31. januar 1980, da en brann ved den spanske ambassade tok livet av 39 mennesker. Brannstifterne ble ofte formodet å være tilknyttet regjeringskretser. Samme år deltok han i en bispesynode avholdt i Vatikanet. Etter at det var over, ble han ulovlig nektet gjeninnreise til hjemlandet. Han reiste først til nabolandet El Salvador, der han ikke fikk rett til asyl. Han oppholdt seg derpå i Costa Rica og Mexico frfem til den guatemalanske militærhersker Fernando Romeo Lucas García ble styrtet i 1982.

Etter to år i eksil bestemte han seg for å trekke seg som biskop av Santa Cruz del Quiché og vendte ikke tilbake til bispedømmet sitt.

Rapporten «Guatemala: Nunca más»

Hjelpebiskop i erkebispedømmet Guatemala[rediger | rediger kilde]

28. august 1984 ble han utnevnt til hjelpebiskop i erkebispedømmet Guatemala og til titulærbiskop av Guardialfiera av pave Johannes Paul II.

I 1988 utvalgte bispekonferansen biskopene Gerardi og Rodolfo Quezada Toruño til Den nasjonale forsoningskommisjon. Dette ble fulgt av etableringen av et menneskerettighetskontor for erkebispedømmet (Oficina de Derechos Humanos del Arzobispado, ODHA), som støttet ofre for menneskerettighetsbrudd. I denne sammenheng ble det satt i gang et prosjekt for «gjenoppretting av den historiske hukommelse» (Recuperación de la Memoria Histórica, REMHI), som skulle gjøre det mulig å bearbeide hendelsene i borgerkrigen. Biskopo Gerardi ledet som direktør arbeidet til denne kommisjonen.

Den 24. april 1998 presenterte prosjektet resultatene av sitt arbeid og presenterte rapporten «Guatemala: Nunca más» (Aldri igjen).[1][2] Denne rapporten registrerte vitnesbyrd fra tusenvis av vitner og ofre for undertrykkelse og vold under borgerkrigen; de fleste forbrytelsene ble tilskrevet hæren og offentlig ansatte.

Den historiske omvurderingen som Gerardi og hans stab hadde påbegynt i REMHI-kommisjonen, dannet grunnlaget for arbeidet til den FN-sponsede sannhetskommisjonen (Historical Clarification Commission, CEH), som utførte sitt arbeid som en del av fredsprosessen som startet i 1996.

Representanter for militæret og statlige organer og private interessegrupper nært knyttet til dem, mislikte biskop Gerardi personlig for at kirkens kommisjon ga de guatemalanske væpnede styrkene skylden for flertallet av de døde under borgerkrigen. Ensidigheten som staten anklaget REMHI for, ble tilskrevet påvirkningen fra biskopens påståtte «kommunistiske» politiske holdning. Sannhetskommisjonen som vat blitt etablert av og ble kontrollrt av FN kom imidlertid til svært like konklusjoner i sitt arbeid.

Demonstrasjon på ettårsdagen etter mordet på biskopen.

Mordet på biskop Gerardi[rediger | rediger kilde]

To dager etter at REMHI-rapporten ble presentert, ble biskop Gerardi drept den 26. april 1998 i garasjen til hjemmet sitt i Guatemala by.[4] Drapsmennene brukte en betongplate for å knuse hodet hans. Han ble så vansiret av skadene at ansiktet hans ikke lenger var gjenkjennelig. og liket kunne bare kunne identifiseres ved hans bispering.

Ifølge Giancarlo Collet kan biskopens død forklares som en direkte konsekvens av hans arbeid «som talsmann for de fattiges rettigheter».

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Den 8. juni 2001 ble tre hæroffiserer - oberst Byron Disrael Lima Estrada, kaptein Byron Lima Oliva (far og sønn) og José Obdulio Villanueva - dømt som gjerningsmenn og fikk hver 30 års fengsel. Oberst Lima Estrada hadde fått videreutdannelse og trening av amerikanske hær- og hemmelige tjenesteoffiserer ved den såkalte School of the Americas.[5] Presten Mario Orantes ble av retten dømt til 20 års fengsel som medskyldig. Rettssaken skapte en presedens ved at det var første gang militært personell ble stilt for retten av en offentlig straffedomstol. De anket, og i mars 2005 reduserte anneninstansdomstolen dommene til far og sønn Lima til 20 år, men Orantes' dom forble uendret. Villanueva ble myrdet i fengselet før ankedommen ble kunngjort. I april 2007 stadfestet den konstitusjonelle domstol i Guatemala straffereduksjonen. Lima Oliva ble også myrdet i fengselet, i juli 2016.

Selv om forfatterne Maite Rico og Bertrand De La Grange i sin bok «¿Quién mató al Obispo?» (Hvem myrdet biskopen?) har hevdet at rettssaken var drevet av politiske motiver snarere enn målet om å avdekke sannheten om mordet på biskopen, fasthold retten at det var mål og nødvendighet for å finne den fulle sannhet var en etterforskning av alle kommandoledd.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Juan José Gerardi Conedera, BNF-ID 146325247[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID gerardi, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Guatemalan martyrs granted recognition» (engelsk). Besøkt 9. februar 2022. 
  4. ^ Francisco Goldman: The Art of Political Murder: Who killed Bishop Gerardi? Anmeldelse av Peter Stanfords bok, i: The Independent, 16. mars 2008, lest 20. november 2008 (engelsk).
  5. ^ George Monbiot. «“Backyard terrorism”» (engelsk). Guardian. Besøkt 15. desember 2011. 
  6. ^ catholic-hierarchy gerardi, lest 25. mai 2022