John Francis Whealon
| John Francis Whealon | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. jan. 1921[1] Barberton | ||
| Død | 2. aug. 1991[1] (70 år) Hartford | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1945–), katolsk biskop (1961–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificio Istituto Biblico | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
John Francis Whealon (fødst 15. januar 1921 i Barberton i Ohio i USA, død 2. august 1991 i Hartford i Connecticut) var en amerikansk katolsk prelat og erkebiskop av Hartford.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
John Francis Whealon var sønn av John Joseph og Mary Christina (født Zanders) Whealon.[2] Han fikk sin tidligste utdannelse ved St. Augustine School i Ohio fra 1927 til 1934, og gikk på St. Charles College i Catonsville i Maryland fra 1934 til 1940.[2] Så vendte han tilbake til Ohio og tok sine teologiske studier ved St. Mary's Seminary i Cleveland fra 1940 til 1945.[2]
Prest[rediger | rediger kilde]
Whealon ble presteviet den 26. mai 1945av koadjutorbiskop av Cleveland, Edward Francis Hoban. Etter en kort tid som kapellan ved St. Peter Church i Akron begynte han ved University of Ottawa, der han tok teologisk doktorgrad.[2]
Deretter var han kapellan ved St. Dominic Church i Shaker Heights i Ohio og professor i bibelfag ved St. Mary's Seminary fra 1946 til 1948.[2] Han videreførte sine studier ved Den pavelige Bibelinstitutt i Roma fra 1948 til 1950.[2] I Ohio ble han deretter kapellan ved St. Aloysius Church i Cleveland i 1950.[2] Han gjeninntrådte som professor vedt St. Mary's Seminary i 1952, og ble rektor for Borromeo Seminary i Wickliffe året etter.[2] Han bidro til Catholic Biblical Quarterly og var visepresident for Catholic Biblical Association (1959–60).[2]
Hjelpebiskop i Cleveland[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes XXIII utnevnte Whealon til hjelpebiskop i Cleveland og titulærbiskop av Andrapa den 5. juni 1961. Den apostoliske delegat til USA, erkebiskop Egidio Vagnozzi, bispeviet ham den 6. juli samme år; medkonsekratorer var Paul John Hallinan, erkebiskop av Atlanta, og Floyd Lawrence Begin, hjelpebiskop i Cleveland.
Mellom 1962 og 1965 deltok Whealon på Det andre Vatikankonsil.[3]
Biskop av Erie[rediger | rediger kilde]
Etter biskop John Mark Gannons fratreden ble Whealon den 9. desember 1966 utnevnt av pave Paul VI til biskop av Erie i Pennsylvania.
Erkebiskop av Hartford[rediger | rediger kilde]
Den 28. desember 1968 ble Whealon erkebiskop av Hartford, og der etterfulgte han erkebiskop Henry Joseph O'Brien. Under sine 23 års styer etablerte han et program for å utdanne gifte menn til det permanentre diakonat, fremmet kvinner til stillinger i kirkelige strukturer, og utviklet prestelige pastoralteam for ledelsen av menigheter.[3] I 1986 utnevnte han søster Helen M. Feeney ttil den første kvinnelige kansellist ifor erkebispedømmet og hun var dermed den femte i hele landet.[4] Whealon grunnla også radiostasjonen WJMJ. Han var aktiv innen økumenikken, nasjonalt og i Connecticut.[3]
Erkebiskop Whealon støttet Vietnamkrigen og forsvarte vedlikehold av atomvåpen.[3] I 1974 sa han at katolsk helsepersonell som utfører aborter skulle ekskommuniseres. Whealon forlot Det demokratiske parti i 1988 på grunn av dets pro-abortpolitikk. I sin ukentlige spalte i Catholic Transcript skrev han at han var «unable in conscience to remain a registered Democrat»[klargjør] ettersom partiet støttet frie og regjeringsfinansierte aborter.[3]
Han døde uventet den 2. august 1991 under en en formentlig rutineoperasjon ved St. Francis Hospital i Hartford.[trenger referanse]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1896
- Kardinal Basilio Pompilj (1858-1931) *1911
- Kardinal Adeodato Giovanni Piazza (1884-1957) *1930
- Kardinal Egidio Vagnozzi
- Erkebiskop John Francis Whealon (1921-1991) *1961[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66r82m6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Curtis, Georgina Pell (1961). The American Catholic Who's Who. XIV. Grosse Pointe, Michigan: Walter Romig.
- ^ a b c d e Fraser, C. Gerald (3. august 1991). «John Francis Whealon Dies at 70; Archbishop of Hartford 22 Years». The New York Times.
- ^ «Helen M. Feeney». CT Women’s Hall of Fame (engelsk). Besøkt 13. januar 2022.
- ^ www.catholic-hierarchy.org skylstad, lest 18. august 2022