Johannes S. Andersen
| Johannes S. Andersen «Gulosten» | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juli 1898[1] Oslo Oslo kommune | ||
| Død | 29. juli 1970 (72 år) Horten[2] | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, spritsmugler, soldat, matros | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Troskap |  Norge | ||
| Tjenestetid | 1940–1945 | ||
| Enhet | Kompani Linge, Oslogjengen | ||
| Deltok i | Sabotasje | ||
Johannes Sigfred Andersen (født 9. juli 1898, død 29. juli 1970), også kjent under kallenavnet «Gulosten», var en brennevinssmugler, historieforteller, og under andre verdenskrig motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Tilnavnet «Gulosten» fikk Andersen som ungdom på forbedringsanstalten Toftes gave (på Helgøya i Mjøsa).[3] Han oppholdt seg senere (1914) på Bastøy skolehjem på Bastøya i Oslofjorden.[4]
Andersen hadde utdannelse som snekker, men kom tidlig i konflikt med loven. I forbudstiden drev Andersen med omfattende smugling av brennevin.[5] Han ble godt kjent for et mislykket raid sammen med forfatteren Arthur Omre. I mellomkrigstiden sonet Andersen en rekke fengselsdommer for heleri og tyveri.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Etter krigshandlingene i 1940 brøt ut gikk det rykte om at han var medlem av Nasjonal Samling. Dette ble tilbakevist i partiavisen Hirdmannen i 1941.[6]
Andersen kom tidlig med i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Han ble anholdt 4. mars 1941 og havnet i tysk fengsel. Han ble løslatt på prøve 3. mars 1942 og likviderte angiveren Raymond Colberg,[7] innen han rømte til Storbritannia via Sverige, og gikk inn i Kompani Linge.[8] Han ble sluppet ut i fallskjerm over Sandungen for å trene opp sabotører (Operasjon Bittern), men fikk et rykte for å være uforsiktig og vanskelig å samarbeide med, så hjemmefronten ville ikke ha noe med ham å gjøre, og han ble sendt tilbake til London.[9] Der satte kong Haakon VII pris på hans evner som historieforteller.[10] Resten av krigen tjenestegjorde han i marinen som skytter på motortorpedobåt.
Andersens kone, Ruth Johanne Andersen (født 1905), ble henrettet av nazistene i 1944.[11]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Etter frigjøringen i mai 1945 skjøt Andersen 3. juli to tyske offiserer som var internert i en leir i Vadheim.[12][13] Ifølge Dagbladet drepte han med kaldt blod som hevn for sin døde kone.[14] Saken endte med påtaleunnlatelse, til protester fra blant annet den kjente legen Johan Scharffenberg.[15] Et brev fra Lillan von Hanno, dronning Mauds hoffdame, til Andersens advokat bidro trolig til påtaleunnlatelse for drapene i Vadheim.[16]
«To vergeløse krigsfanger ble uten egen skyld drept av en væpnet, norsk marinegast som vekket dem for å få brennevin. De norske myndigheter, helt opp til den kongelige, norske regjering, fant saken så ubetydelig at tiltale ble beinget unnlatt.[17]»
Kommentar fra overlege Johan Scharffenberg om mordet på fangene.
Etter krigen startet Andersen bedriften Apenes Trevarefabrikk i Horten.[18]
Biografier og film
[rediger | rediger kilde]Bjørn Bjørnsen utga i 1965 biografien En mann kalt Gulosten. Filmskaperen Fredrik Horn Akselsen har laget dokumentaren Gulosten - gangsteren som ble kongens venn som forteller livshistorien til Andersen. Filmen hadde premiere på NRK 1. mars 2015. I 2015 ga Akselsen og Tormod Halleraker ut biografien Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn.
Kristian Krogh-Sørensen utga i 2015 Gulosten: Liv i helvete. Boken ble nominert til Tegneserieprisen, Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Boken ble videre kåret til Årets beste bøker 2015 av Dagbladet og Klassekampen, samt Årets beste tegneserier av Empirix.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Andersen, Johannes S. (1946). Vi kommer oss : av Gulostens memoarer - fortalt til en venn. Oslo: Dybwad. (e-bok fra bokhylla.no)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ norsk fangeregister person ID 39998[Hentet fra Wikidata]
- ^ Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01036392119607, verkets språk bokmål[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bjørnsen (1968), s. 69
- ^ Bjørnsen (1968), s. 22
- ^ Bjørnsen (1968), s. 43–
- ^ Halleraker, Tormod (2015). Gulosten. Juritzen forl. s. 90. ISBN 9788282059145.
- ^ Akselsens film vist på NRK 1. mars 2015
- ^ Bjørnsen (1968), s. 143
- ^ Njølstad 2008, s. 118
- ^ Bjørnsen (1968), s. 160–161
- ^ Bjørnsen (1968), s. 185. Kilde for årstall, ikke dato
- ^ http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1676406.html
- ^ Bjørnsen (1968), s. 186
- ^ Dagbladet: «Ble benådet for dobbeldrap», 25. februar 2015.
- ^ http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3405912.html
- ^ Morgenbladet, 12. januar 2018, s. 49
- ^ Bryne 2012, s. 189
- ^ Norsk biografisk leksikon: Johannes Andersen Besøkt 4. oktober 2014
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Bjørnsen, Bjørn (1968). En mann kalt Gulosten. Oslo: Bjørnsen & Schram. (e-bok fra bokhylla.no)
- «Kongelig gulostlunsj». Aftenposten (13. mars 2015)
- Halleraker, Tormod og Akselsen, Fredrik Horn (2015). Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn. Juritzen forlag. Oslo
- Olav Njølstad. Jens Chr. Hauge : fullt og helt, Aschehoug, Oslo 2008 ISBN 9788203229886
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Norsk Krigsleksikon: Johannes Andersen
- Johannes Andersen (NRK Fylkesleksikon Sogn og Fjordane)
- "Gulosten" gjenoppstår på film (Tønsberg Blad 29.01.2015)
- '«Gulosten» - Et forbryterliv', foredrag av Per. E. Hem (youtube)