Johannes Nilssøn Skaar
| Johannes Nilssøn Skaar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1828[1] Kvam | ||
| Død | 13. des. 1904[1] (76 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Nils Nilsson Skaar Gjermund Nilsson Skaar | ||
| Barn | Nils Fredrik Christian Bruun Skaar | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Johannes Nilssøn Skaar (født 15. november 1828 i Vikør prestegjeld, nåværende Kvam, død 13. desember 1904 i Skien) var biskop i Tromsø Stift 1885−1892 og Nidaros bispedømme 1892-1904.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johannes Nilssøn Skaar var født på fjellgården Skår/Skoro[2] på østsiden av Fyksesund i Kvam i Hardanger. Han var sønn av gårdbrukeren Nils Gjermundsen Skaar (1791–1864) og Elseber Torgeirsdatter Flatabø (1793–1885). Brødrene Nils og Gjermund var stortingsmenn og ordførere. De vokste opp i et haugiansk miljø i Hardanger.[3]
Som barn viste han uvanlige evner, etter konfirmasjonsforberedelsene ble han tildelt kongens premie for kunnskap og flid. Etter lærerseminar på Stord gikk han på Heltbergs studentfabrikk i Oslo. På Stord hadde han sogneprest Claus Daae som førstelærer og Daae skal ha hatt stor innflytelse på unge Skaar. Blant kullkameratene på Heltberg var Emil Stang, Ernst Sars og Lorentz Dietrichson. Ved Universitetet i Christiania ble han påvirket av Carl Paul Caspari og særlig av Gisle Johnson.[3] Samtidig med teologiske studier underviste han ved en pikeskole.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han tok teologisk embedseksamen i 1857 og ble samme år personellkapellan i Nord-Aurdal, og i 1862 residerende kapellan i Skien, hvor han etterhvert ble sogneprest i Gjerpen i 1872. I Skien arbeidet han under sogneprest Andreas Hauge, Hans Nielsen Hauges sønn.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Johannes Nilssøn Skaar ble utnevnt til biskop i Tromsø i 1885 og deretter i Trondheim i 1892.
Han var interessert i det religiøse livet blant samer og kvener, og mente det var best å kommunisere med minoritetene på deres eget språk. Han lærte selv samisk og sendt i 1888 hyrdebrev på samisk - trolig som den første i historien.[4] Skaar organiserte «Finne-Misjonen» og ble omtalt som «samenes biskop». Han skal ha lært samisk så godt at han holdt preken på samisk, og han oversatte salmer og småskrifter til samisk.
Johannes Nilssøn Skaar skrev salmer og noen av disse ble tatt inn i Landstads salmebok. Politisk og religiøst blir han biografien omtalt som svært konservativ til forskjell fra den radikale broren Nils som var med å dømme i riksretten i 1884.[3]
Verk
[rediger | rediger kilde]- Norsk Salmehistorie, Bergen, J. Beyers forlag, 1875-1880
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johannes Nilsson Skaar, Norsk biografisk leksikon ID Johannes_Skaar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://stadnamn.kartverket.no/fakta/430211 Faktaark fra Sentralt stedsnavnregister hos Kartverket
- ^ a b c Berg-Hansen, Lauritz ("Sogneprest Lauritz"): Johannes Nilssøn Skaar. Bondegutten fra Hardanger. Trondheim: Sami Varas, 1967.
- ^ «Johannes Skaar – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. juni 2016.