Johannes Kollwitz
| Johannes Kollwitz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. apr. 1903[1] Magdeburg | ||
| Død | 1. apr. 1968[1] (64 år) Freiburg im Breisgau | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, arkeolog, universitetslærer, teolog | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1958–) (ordinær medlem)[2] | ||
Johannes Kollwitz (født 3. april 1903 i Magdeburg i Tyskland, død 1. april 1968 i Freiburg im Breisgau) var en tysk katolsk prest og arkeolog innen kristen arkeologi.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kollwitz var sønn av en jernbanefunksjonær. Fra 1921 studerte han katolsk teologi i Paderborn, Freiburg og Breslau. Under studiet utviklet han en utpreget interesse for kristen kunsthistorie.[trenger referanse]
Prest, arkeolog[rediger | rediger kilde]
Etter sin prestevielse i Paderborn i 1928 arbeidet fader Kollwitz først som sjelesørger i Halle. Ved siden av skrev han under veiledning av Joseph Sauer i Freiburg et doktorarbeid om lipsianoteket fra Brescia, og med dette ble han promovert til doktorgraden i 1930.
For 1932/33 mottok Kollwitz Det tyske arkeologiske institutts reisefond, som muliggjorde forskningsopphold i Italia, Hellas og Tyrkia. Fra 1934 til 1937 arbeidet han dom ansvarlig for Christliche Archäologie (kristen arkeologi) ved Deutsches Archäologisches Institut Rom. På denne tiden bodde han ved Campo Santo Teutonico rett ved Peterskirken. I Roms beskjeftiget fader Kollwitz seg fremfor alt med østromerske plastiske arbeider fra den theodosianiske tid, og forberedte en omfattende studie om dette. Med en del av dette arbeidet habiliterte han seg i 1938 i Freiburg.
Kort etter gav Gerhart Rodenwaldt ham i oppdrag å utvikle em corpus om Ravennas sarkofager. Dette prosjektet beskjeftiget han seg med inntil sin død. Han fikk ikke oppleve at det ble tilrettelagt for trykking. Utgivelsen ble ferdigstilt av Helga Herdejürgen.
Etter sin hjemvenden til Tyskland hadde Kollwitz ingen fremgang med sine forsøk med å ble antatt som dosent ved et tysk universitet.[trenger referanse] Er arbeidet som sjelesørger, først i Halle, fra 1939 ved slottskirken i Meinberg, hvor han forble til slutten av andre verdenskrig.
I 1946 fikk fader Kollwitz et professorat i kirkehistorie, patrologi og kristelig arkeologi bed det biskoppelige akademi i Paderborn. I 1950 veklet han over til lærestolen for patrologi og kristelig arkeologi ved universitetet i Freiburg. Fra er foretok han flere reiser til middelhavslandene.
Fra 1952 var han utgravningsleder i Resafa (Sergioupolis) i Syria.
I 1958 ble han medlem av Heidelberger Akademie der Wissenschaften. Fra 1965 var han representant for kristelig arkeologi i sentralledelsen av Deutsches Archäologisches Institut, som han hadde vært medlem av siden 1953.
Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Die Lipsanothek von Brescia. de Gruyter, Berlin/Leipzig 1933. Nachdruck Berlin 1978 (= Dissertation)
- Die Reliefsäulen von Konstantinopel und die politischen Ideen der theodosianischen Zeit. Berlin 1941 (= Teildruck der Habilitationsschrift)
- Oströmische Plastik der theodosianischen Zeit. de Gruyter, Berlin 1941. Nachdruck Berlin 1978
- Das Christusbild des dritten Jahrhunderts. Münster 1953
- med Wolfgang Schöne og Hans von Campenhausen: Das Gottesbild im Abendland. Witten/Berlin 1957. 2. Auflage, Berlin/Witten 1959
- Die Sarkophage der westlichen Gebiete des Imperium Romanum. Teil 2. Die Ravennatischen Sarkophage. Gebr. Mann, Berlin 1978
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Thilo Ulbert: «Kollwitz, Johannes.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 469 f. (digitalisering).
- (de) Hubertus Drobner: «Kollwitz, Johannes» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 25, Nordhausen 2005, ISBN 3-88309-332-7, sp. 709–715.