Patrologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Patrologi er studiene av kirkefedrenes skrifter og teologi.

Beskrivelse, avgrensning[rediger | rediger kilde]

Patrologien er et fagfelt som særlig er å finne i katolsk teologisk sammenheng. Den relevante periode er ansett å løpe fra slutten av nytestamentlig tid eller fra slutten av apostolisk tid (ca år 100) til enten år 451 (konsilet i Khalkedon)[1] eller til Det andre konsil i Nikea i 787.

Studiet er beslektet med patristikken, men det dreier seg ikke om en preferanse i betegnelsen.

Patrologien konsenterer seg mer fokusert om kirkefedrenes (katolske, ortodokse) teologi. Patristikken favner alle teologiske skrifter fra den aktuelle tidsperiode, og dermed også skrifter som uttrykker heretiske lærer, og med ikke-personlige teksttlige vitnesbyrd som aktstykker fra konsiler og synoder og litugiske tekster.

Nøkkelpersoner[rediger | rediger kilde]

Blant de personer som danner basis for patrologien (det vil si særlig prominent tidlige kirkefedre) er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McGrath, Alister E. (1998). «Chapter 1 The Patristic Period, c. 100–451». Historical Theology: An Introduction to the History of Christian Thought. Oxford: Blackwell Publishers. ISBN 0-631-20843-7.