Johannes Frießner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johannes Frießner
Bundesarchiv Bild 146-1984-018-27A, Johannes Friessner.jpg
Frießner i 1943
Født 22. mars 1892
Keiserriket Tyskland Chemnitz, Kongeriket Sachsen
Død 26. juni 1971 (79 år)
Tyskland Bad Reichenhall, Bayern
Statsborger i Tyskland, Tysklands historie (1871–1918), Tysklands historie, Tysklands historie
Utmerkelse Se artikkel
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1945
Tjenestetid 19111945
Rang Generaloberst
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Kommandoer XXIII. Armeekorps
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig

Johannes Frießner (født 22. mars 1892 i Chemnitz, død 26. juni 1971 i Bad Reichenhall, Bayern) var en tysk generaloberst under andre verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Frießner tjenestegjorde under første verdenskrig og gikk deretter inn i det nyopprettede Reichswehr.

Ved utbruddet av andre verdenskrig den 1. september 1939 fikk han tjenesten som inspektør for arménes utdannelsesvesen. Han ble utnevnt 1. august 1940 til generalmajor.

Etter en tvist med partifunksjonærer i NSDAP fikk han den 1. mai 1942 befalet over 102. Infanterie-Division som befant seg på Østfronten. Samme høst ble han utnevnt til generalleutnant. I januar 1943 fikk Friessner i stedet befalet over et armékors som befant seg i samme område som hans tidligere divisjon.

Sommeren 1943 kjempet hans korps ved Orel i Sovjetunionen og han ble den 23. juli tildelt ridderkorset. Etter å i desember 1943 en kort tid ha vikariert som kommandant for 4. Armee fikk han i februar 1944 befalet over hva som ble kalt Armeegruppe Friessner som sble satt inn i rommet mellom 16. Armee og 18. Armee. Disse arméer befant seg i den nordlige del av Østfronten og var hardt presset av den sovjetiske vinteroffensiven. Den 23. februar fikk Friessner befal over Armee-Abteilung Narwa som blant annet hadde III. SS-Panzerkorps som understilt enhet. Her ledet han forsvarskampene rundt Narva frem til den 3. juli 1944 da han fikk kommandoen over Armégruppe Nord. Friessner ble belønnet for sin innsats ved Narva med eikeløv til sitt ridderkors.

I slutten av juli 1944 forlot Friessner nordre del av Østfronten og reiste sørover for å ta befal over Armégruppe Sørukraina. Armégruppen led store tap i en sovjetisk storoffensiv i august og ble i det store og hele knust. Derfor ble Armégruppe Sør gjenoppsatt med Freissner som øverstkommanderende.

Den 29. november 1944 klarte Friessners armégruppe å stabilisere fronten, men bare for en tid. Retretten fortsatte snart inn i Ungarn, og den sviktende krigslykken særlig etter nederlaget i slaget om Romania gjorde at han havnet i unåde hos Adolf Hitler. Han ble derfor den 22. desember overført til føringsreserven, og fikk ikke etter dette noe no befalingsposisjon under krigef.

Etter annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ved krigsslutt havnet han den 8. mai 1945 i alliert krigsfangenskap, og ble løslatt den 17. november 1947. I september 1951 ble han leder for Verband deutscher Soldaten (VDS), men nedla embedet allerede i desember samme år.[1] Frießner var ikke lenger akseptabel i stillingen etter at han på en pressekonferanse den 21. september 1951 hadde forsvar invasjonen av Polen, hadde rost Waffen-SS som «anstendig kjempende», og hadde talt nedsettende om offiserende involvert i 20. juli-attentatet mot Hitler - fordi det fra «soldaterisk standpunkt» var gått inn for en uakseptrabel metode, nemlig «det politiske mord».[2]

Han levde deretter som pensjonist i Bayern resten av livet.

Beskikkelser (Det tredje rike)[rediger | rediger kilde]

  • Oberst (28. februar 1938)
  • Generalstaben i Heer, sjef for offiserstaben (26. august 1939)
  • Generalmajor med virkning fra 1. august (14. august 1940)
  • Kommandør for 102. Infanterie-Division med virkning fra 1. mai (15. mai 1942)
  • Generalleutnant med virkning fra 1. oktober (16. oktober 1942)
  • Leder av det XXIII. Armeekorps beauftragt med virkning fra 20. januar, senere kommanderende general (13. februar 1943)
  • General for infanteriet med virkning fra 1. april (20. april 1943)
  • Spesialgruppe Heeresgruppe Nord (31. januar 1944)
  • Hærfører Armee-Gruppe Frießner (2. februar 1944)
  • Hærfører Armee-Gruppe Narwa (5. mars 1944)
  • Kommandør Armee-Abteilung Narwa (20. april 1944)
  • Heeresgruppe Nord (3. juli 1944)
  • Generaloberst (23. juli 1944)
  • Kommandør Heeresgruppe Syd-Ukraina (25.juli 1944)
  • Führer-reserve (23. desember 1944)
  • Amerikansk krigsfangenskap (mai 1945 -november 1947)

Forfremmelser[rediger | rediger kilde]

  • Fähnrich (5. november 1911)
  • Leutnant (9. august 1912)
  • Oberleutnant (22. mai 1916)
  • Rittmeister/Hauptmann (1. september 1922)
  • Major (1. april 1933)
  • Oberstleutnant (1. oktober 1935)
  • Oberst (1. mars 1938)
  • Generalmajor (14. august 1940)
  • Generalleutnant (16. oktober 1942)
  • General for Infanteriet (1. april 1943)
  • Generaloberst (23. juli 1944)

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brauers: Die FDP in Hamburg 1945 bis 1953, s 500 ff.
  2. ^ Bert-Oliver Manig: Die Politik der Ehre. Die Rehabilitierung der Berufssoldaten in der frühen Bundesrepublik. Wallstein Verlag, Göttingen 2004, s. 412f.

Kilder[rediger | rediger kilde]