Johannes Dale (kjemiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Dale
Født30. mai 1923Rediger på Wikidata
Haugesund (Rogaland)
Død15. juli 2003Rediger på Wikidata (80 år)
Bærum (Akershus)
BeskjeftigelseProfessor, kjemiker Rediger på Wikidata
SøskenAasmund Dale
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
UtmerkelserNorsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov (1987)

Johannes Dale (født 30. mai 1923 i Haugesund, død 15. juli 2003 i Bærum) var en prisbelønt norsk kjemiker, ansett for å være blant verdens fremste innen stereokjemi.[1]

Etter examen artium 1943 og siv.ing. fra NTH 1948, var Dale ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt 1948-57 og det amerikanske Union Carbide si forskningsgrein i Brussel 1958-65. Sin dr.philos. fikk han i 1959. I 1966 overtok han professoratet i organisk kjemi ved Kjemisk institutt (UiO) etter svensken Salo Granowitz som bare satt ett år etter han i 1963 overtok for Endre Berner.

Dale hadde en rekke industrielle samarbeid og patenter,[2] som da han i 1986 patenterte et finkjemikal for borehull med Borregaard for bedre utnyttelse av oljeforekomster,[3] og mottok året efter Guldberg-Waage-medaljen.

Blant Dales kortere opphold nevnes California Institute of Technology, Pasadena 1951-52, Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i 1957, gjesteprofessor ved Brandeis University, Massachusetts 1971, University of California, Los Angeles 1972, København Universitet 1976 og Hebrew University i Jerusalem 1985.

Utmerket[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Johannes Dale (1975). Stereokjemi og konformasjonsanalyse. Universitetsforlaget.  [221 sider. Oversatt til flere språk]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (no) «Johannes Dale (kjemiker)» i Store norske leksikon
  2. ^ «Boliven patentregister». [død lenke]
  3. ^ Torill Nordeng (9.12.1986). «Med mosselukt bak øret». Aftenposten.