Johann Neuhäusler
Johann Neuhäusler | |||
---|---|---|---|
Født | 27. jan. 1888[1][2][3] Erdweg | ||
Død | 14. des. 1973[1][2][3] (85 år) München[4] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1913–), katolsk biskop (1947–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
Johann Baptist Neuhäusler (født 27. januar 1888 i Eisenhofen i Bayern i Tyskland, død 14. desember 1973) var katolsk hjelpebiskop i erkebispedømmet München og Freising fra 1947. Han var en av kardinal Michael von Faulhabers nærmeste medarbeidere, og ble arrestert av Gestapo i 1941 og sendt til konsentrasjonsleir.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Johann Baptist Neuhäusler ble presteviet 29. juni 1913. I 1932 ble han medlem av domkapittelet ved den katolske domkirken Frauenkirche i München. Han ble saksansvarlig for kirkepolitiske spørsmål i kardinal Faulhabers erkebiskopelige kurie, og kom således i kirkens fremste forsvarslinje mot den nazistiske kirkeforfølgelse.
Han ble arrestert av Gestapo i 1941. Etter flere måneder i vanlig fengsel ble han internert i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, og kort etter ble han overført til Dachau (der han var fra 12. juli 1941 til 24. april 1945).
Biskop
[rediger | rediger kilde]I februar 1947 utnevnte pave Pius XII ham til hjelpebiskop i München, og han ble bispeviet den 20. april samme år av kardinal Faulhaber. Medkonsekratorer var biskopen av Fargo, Aloisius Muench, og den apostoliske vikar i Sverige, biskop Johann Evangelist Müller.
Hans forfatterskap omfatter "Kreuz und Hakenkreuz", det første omfattende verk om nasjonalsosialismens kamp mot Den katolske kirke og den kirkelige motstand.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]- Kreuz und Hakenkreuz (2 deler), München 1946
- Wie war das in Dachau? Ein Versuch, der Wahrheit näherzukommen Dachau 1960
- Saat des Bösen – Kirchenkampf im Dritten Reich München 1964
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Andreas Franz Frühwirth (1845-1933) *1907
- Erkebiskop Franz von Bettinger (1850-1917) *1909
- Kardinal Michael von Faulhaber (1869-1952) *1911
- Biskop Johann Neuhäusler (1888-1973) *1947[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001239, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johann Neuhäusler, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id neuhäusler-johann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ neuh, lest 5. februar 2022