Johann Neuhäusler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Johann Baptist Neuhäusler (født 27. januar 1888 i Eisenhofen i Bayern i Tyskland, død 14. desember 1973) var katolsk hjelpebiskop i erkebispedømmet München og Freising fra 1947. Han var en av kardinal Michael von Faulhabers nærmeste medarbeidere, og ble arrestert av Gestapo i 1941 og sendt til konsentrasjonsleir.

Johann Baptist Neuhäusler ble presteviet 29. juni 1913. I 1932 ble han medlem av domkapittelet ved den katolske domkirken Frauenkirche i München. Han ble saksansvarlig for kirkepolitiske spørsmål i kardinal Faulhabers erkebiskopelige kurie, og kom således i kirkens fremste forsvarslinje mot den nazistiske kirkeforfølgelse.

Han ble arrestert av Gestapo i 1941. Etter flere måneder i vanlig fengsel ble han internert i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, og kort etter ble han overført til Dachau (der han var fra 12. juli 1941 til 24. april 1945).

I februar 1947 utnevnte pave Pius XII ham til hjelpebiskop i München, og han ble bispeviet den 20. april samme år av kardinal Faulhaber.

Hans forfatterskap omfatter "Kreuz und Hakenkreuz", det første omfattende verk om nasjonalsosialismens kamp mot Den katolske kirke og den kirkelige motstand.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • Kreuz und Hakenkreuz (2 deler), München 1946
  • Wie war das in Dachau? Ein Versuch, der Wahrheit näherzukommen Dachau 1960
  • Saat des Bösen – Kirchenkampf im Dritten Reich München 1964