Johan Tobias Sergel
| Johan Tobias Sergel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1740[1][2][3][4] Stockholm[1] | ||
| Død | 26. feb. 1814[5][2][3][6] (73 år) Stockholm[7] Klara församling[5] | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler, tegneserieskaper | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
| Far | Christoffer Sergell | ||
| Søsken | Anna Brita Sergel Maria Sofia Sergell | ||
| Barn | Gustaf Sergel | ||
| Nasjonalitet | Sverige[8] | ||
| Gravlagt | Adolf Fredriks kyrkogård[9][10][11][12] | ||
| Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna Académie royale de peinture et de sculpture Det Kongelige Danske Kunstakademi Preußische Akademie der Künste | ||
| Utmerkelser | Ridder av Vasaordenen (1782) Ridder av Nordstjerneordenen (1795) | ||
Johan Tobias Sergel (født 28. august 1740, død 26. februar 1814) var en svensk billedhogger og billedkunstner. I Stockholm er Sergels Torg oppkalt etter ham.
Sergels foreldre, Christoffer Sergell og Elisabet Swyrner, var begge kunstnere. De var opprinnelig fra Tyskland, men kom til Sverige i 1739. Faren og Johan Tobias Sergels to søstre Anna Brita og Maria Sofia Sergel, var alle knyttet til det svenske hoffet hvor de arbeidet med broderi. Sergels talent var tydelig alt i unge år og som gutt gikk han i lære hos mestrene Jean Eric Rehn og Jacques Adrien Masreliez. I 1757 startet han som elev hos den franske skulptøren Pierre Hubert L'Archevêque, kjent blant annet for rytterstatuen på Gustaf Adolfs torg sentralt i Stockholm.
Reise til Paris og Italia[rediger | rediger kilde]
19 år gammel ble Sergel tildelt kunstnerlønn. To år etter ble han belønnet med det svenske tegnerakademiets store gullmedalje. Årene 1767 til 1779 bodde Sergel i utlandet. I 1767 fikk han et stipend på 3000 daler sølvmynt, og med disse middlene finansierte han ei studiereise til Paris, Roma og Napoli. Mesteparten av tida oppholdt Sergel seg i Roma, og brukte tiden til blant annet å studere oldtidens kunst. Flere av hans tidlige motiv er tematisk hentet fra oldtidens mytologi. Etter at stipendet var oppbrukt begynte han å skulptere på oppdrag. For Ludvig XV av Frankrike laget Sergel bestillingsverket Amor og Psyke, men kongen døde da verket ennå var halvferdig. Denne skulpturen ble siden kjøpt inn av Gustav III av Sverige, som etterhvert var begynt å vise interesse for den lovende kunstneren Johan Sergel.
Tilbake til Stockholm[rediger | rediger kilde]
Etter de tolv årene i utlandet ble Sergel kalt tilbake til Sverige av kong Gustav III. Nokså motvillig dro Sergel til Stockholm – han hadde akkurat blitt innvalgt inn i Det franske kunstakademiet og utnevnt til kongelig billedhugger. Sergel var også invitert av Katrina II til Russland, men dro aldri. I stedet ble Sergel i 1780 utnevnt til professor ved kunstakademiet i Stockholm.
Til tross for eventyrlig framgang levde Sergel langt ifra noe avbalansert liv : han var kjent som melankolsk og tidvis ville han ta sitt eget liv. Mye ble bedre etter 1783, året då han traff Anna Rella Hellström. Ho ble elskarinna hans og kjærlighetsmøtene deres skildret Sergel i en serie humoristiske og erotiske tegninger. Etter ei reise med kong Gustav III flyttet Sergel og Anna Rella sammen i et hus sør for plassen hvor man i dag finner Hötorget. Anna Rella Hellström og Johan Tobias Sergel fikk fire barn, men bare to av de overlevde. Tiden sammen ble heller kort, Hellström døde i 1796. Sergel levde ugift de siste atten årene av sitt liv.
Johan Tobias Sergel er gravlagt på Adolf Fredriks kirkegård i Stockholm. Flere sentrale plasser i Stockholm er oppkalt etter Johan Tobias Sergel – for eksempel Sergels torg, Sergelarkaden og Sergelgatan. I Malmö er ei gate døpt etter kunstnaren – Sergels väg.
Utvalgte verk av Sergel[rediger | rediger kilde]
-
Gustav III:statuen ved Skeppsbron. Kongen ikledd skjærgardsflåtens uniform etter krigen med Russland 1788-1789. Statuen avdekt i 1808 -
Selvportrett, 1793. Sergel sammen med sønnen Gustaf og Anna Rella -
Graven til Tobias Sergel ved Adolf Fredriks kyrkjegard, Stockholm -
Göran Strååt sin statue av Sergel
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Tyska S:ta Gertruds kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, huvudserie, SE/SSA/0017/C I/2 (1735-1811), bildid: C0056735_00050», side(r) string: Ingen verdi, besøkt 7. mai 2018, «Christoffer? Sergell ?? Elisabet? Sergell.....Johan Yobias, d 28 aug»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Johan Tobias Sergel (Sergell)», Svensk biografisk leksikon-ID 5865[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Johan Tobias Sergel», RKD kunstner-ID 72000[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 55480[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b church death record, «Klara kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0010/F I a/6 (1811-1828), bildid: C0056143_00033», side(r) string: Ingen verdi, besøkt 7. mai 2018, «26,5,Konungens ?roman Hofintendenten och Riddaren Välb Johan Tobias Sergell, 74, Feber»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500018593, utgitt 1. november 2017, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 28. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carl Oscar Mannström, «Sveriges Kyrkor... Stockholms kyrkor ... Adolf Fredriks kyrka», side(r) 31, utgitt 1924[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravstensinventeringen, «Blankett för Gravstensinventering», besøkt 7. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravstensinventeringen, «Gravsten #3970 Tobias Sergell», besøkt 7. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave-ID 10900, besøkt 5. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- http://www.svenskakonstnarer.se/
- Nordisk familjebok
- Svenskt konstnärslexikon Allhems Förlag Malmö
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Johan Tobias Sergel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons