Hötorget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°20′5,5″N 18°3′44″Ø

Hötorget 1937 med Tempohuset og Konserthuset i bakgrunnen
Samme motiv i 2007

Hötorget er et torgNorrmalm i Stockholm. Ved torget ligger Konserthuset, oppført 1923–26. På torgets sørside ligger det mer «moderne» Hötorgscity, som blei bygd på 1960-tallet.

Torgvirksomhet[rediger | rediger kilde]

På området lå tidligere middelalderbyen Väsby. Byen tilhørte Sankta Klara-klosteret, som hadde sin ladegård der Hötorget ligger i dag.[1] Navnet (Høytorget) er kjent fra 1644. Torget var lenge plass for torghandel. I 1856 blei det imidlertid beslutta at handel med tømmer, høy og halm skulle flyttes til Norrmalmstorg, og fra 1914 blei det av sanitære grunner forbudt med salg av produkter av kjøtt, melk og korn – etterhvert også fisk. Det som gjenstod var da i hovedsak frukt, grønnsaker og blomster. På 1880-tallet blei det reist en salgshall på 50 x 31 meter med 120 handelsplasser og like mange kjellere. Mye av handelen som blei forbudt på torget, flytta etter hvert inn i denne og andre salgshaller[2][3]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

PUBs fasade mot Hötorget 2007

Fram til rundt 1920 var det boliger fra 1700- og 1800-tallet, samt boder og håndverkslokaler, som omgav Hötorget. En jernvarehandel (John Wall) blei etablert i 1856. På 1880- og 90-tallet starta Paul U. Bergström butikker i flere hus rundt torget og i 1916 kom det nåværende store PUB-huset med navn etter eieren. Huset er seinere utvida i flere omganger. Arkitekter har vært blant annet Gustaf Hermansson, Cyrillus Johansson, Artur von Schmalensee og brødrene Erik og Tore Ahlsén.[4]

Konserthuset blei oppført 1923–26 med Ivar Tengbom som arkitekt. Hans tanke var at den imponerende klassiske søylefronten skulle kontrasteres av det myldrende folkelivet på torget. Bygget regnes som et av de fremste eksemplene på 1920-tallsklassisismen i Sverige. På torget foran Konserthuset står en fontene av Carl Milles, Orfeusgruppa.[5]

I forbindelse med den såkalte Norrmalmsregleringen, ei storstilt sanering og modernisering av deler av indre Stockholm som foregikk etter andre verdenskrig, blei den gamle Saluhallen fra 1880-tallet revet i 1953 for å gi plass til den nye Hötorgscity. Den gamle hallen blei i 1958 erstatta av den nye Hötorgshallen (arkitekt David Helldén), oppført på samme sted med en etasje under bakkeplan.[6] Med dette fikk Hötorgets søndre del et heilt nytt ansikt, mens utseendet mot øst, vest og nord er noenlunde det samme som på 1930-tallet.

Hötorgscity[rediger | rediger kilde]

De fem «Hötorgsskraporna» sett fra Kulturhuset (2007)
DUX-reklamen i oktober 1986

Hötorgscity (eller Sergelcity) er et forretnings- og kontorkvartal på sørsida av Hötorget. Det blei utbygd i perioden 1953–66, og domineres av fem høyhus (Hötorgsskraporna) mellom Hötorget og Sergels torg. De er alle 72 meter høye og med 19 etasjer. De er tegna av ulike arkitekter, men med nokså lik ytre framtoning. De er bygd etter curtain wall-prinsippet.

Skraporna betegnes gjerne som Hötorgshus 1 til 5, der nummer 1 ligger nærmest Hötorget.

Kortveggene var tenkt utstyrt med lysreklamer, og på hus 1 blei det blant annet montert et gigantisk neonskilt for Dux Telefon og Radiofabrik, den gang Europas største. Den og andre reklamer er seinere tatt ned.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norrmalm blir til», på nettstedet Historiska Norrmalm (datert 2012–14); besøkt 30. juli 2015.
  2. ^ Historikk[død lenke] på Hötorghallens nettsted; besøkt 2. august 2014.
  3. ^ «Läserfråga om kött på Hötorget», i seksjonen Mitt Stockholm på Svenska Dagbladets nettsted, datert 24. juni 2012; besøkt 2. august 2014.
  4. ^ «Atrium Ljungberg säljer varuhuset PUB», i Tidningen Fastighetsaktien 2. juli 2013; besøt 6. august 2014.
  5. ^ «Konserthuset», på nettstedet A View on Cities; besøkt 3. august 2014.
  6. ^ Historikk[død lenke] på Hötorghallens nettsted; besøkt 2. august 2014.
  7. ^ Se informasjon om skraporna i SSM City byggnadsinventering; besøkt 30. juli 2015.